Det overbeviste lovbrudd

Av Morten Harper

Det er i all hovedsak miljøorganisasjoner som i Norge de siste årene har stått bak organiserte sivil ulydighetsaksjoner. Mest aktiv har organisasjonen Natur og Ungdom vært. Siden 1989 har mer enn 300 av medlemmene blitt dømt i rettssaker etter slike aksjoner. Brorparten av sakene er blokkering av anleggsarbeid ved veiutbygginger.
Allerede på nyåret kan en ny stor aksjon bli aktuell. Ifølge Fellesaksjonen mot gasskraftverk har mer enn 2 500 personer skrevet seg på mobiliseringslister for aksjoner ved en eventuell byggestart.
Sivil ulydighet er ikke noe nytt fenomen, og er selvsagt heller ikke et spesifikt norsk fenomen. Sivil ulydighet er en aksjonsform hvor man ved å bryte loven på en ikke-voldelig og åpen måte håper å oppnå et politisk mål. Aksjonsformen er således ikke et opprør mot selve rettssystemet, men uttrykk for protest i en enkelt sak.
Historisk er det en rekke reformer som om ikke iverksatt så i alle fall fremmet og satt på dagsorden ved hjelp av sivil ulydighet. Nærliggende eksempler fra tidligere i dette århundret er kampanjene både for alminnelig stemmerett og for arbeideres rettigheter. I et bredere perspektiv har aksjonsformen filosofiske røtter til for eksempel Gandhis frigjøringskamp.

Nødverge avvist
Tilbake til nåtiden og miljøaksjoner: I henhold til påtalemyndighetens praksis er aksjonene "forseelser" i straffelovens forstand. Den mest utbredte hjemmel for siktelsen er at man unnlater å flytte seg etter politiets anmodning - strl. § 329, 1.ledd. Men også bestemmelsene om at man ikke skal hindre en offentlig tjenestemann i hans arbeid - § 326, 1.ledd - og at det er straffbart å ferdes i områder som er belagt med ferdselsforbud - § 353 - er brukt.
Det er klare fellestrekk i de tiltaltes forsvar - eller begrunnelser - for sine handlinger. I de aller fleste tilfellene erkjenner man ikke straffeskyld, selv om man vedkjenner seg de faktiske forhold. I sterk grad er det reelle hensyn som påberopes som straffefrihetsgrunn, det være seg overbevisning om sakens alvorlighet og at man handlet ut i fra et ideelt formål - ikke sin egen vinning. Straffelovens unntaksbestemmelse for nødverge (§ 48) er også i denne sammenhengen forsøkt påberopt.
I rettsaken etter aksjonene mot Mardøla-utbyggingen avviste Høyesterett i 1971 at det forelå en nødvergesituasjon. Det ble slått fast at utbyggingen ikke var et rettsstridig angrep (Rt. 1971, s. 1120).

Formildende?
En gjennomgang som magasinet Natur og Samfunn har gjort av rettssakene etter Natur og Ungdoms aksjoner viser at de tiltaltes argumenter har begrenset gjennomslag. Et fåtall av de som er anmeldt for slike aksjoner er frifunnet. Disse frifinnelse skyldes i hovedsak slurvete saksbehandling hos påtalemyndigheten. Men de tiltaltes overbevisning, ideelle engasjement samt ofte økonomisk svake stilling er i enkelte tilfeller trukket inn i dommene som formildende omstendigheter, enten ved redusert bot eller at man avviser kravet om saksomkostninger. Bøtenivået varierer fra 1 500 til 7 000 kroner.

Sivil ulydighet
Sivil ulydighet er et bevisst brudd på lov, forskrift eller myndighetsvedtak for å oppnå et politisk mål. Teoretikere og utøvere av sivil ulydighet har etablert fire kriterier som definerer begrepet: