Et døgns miljøkamp

Tekst: Morten Harper

Samtidig som demonstranter i England forsøker å overbevise lokale politikere om å skåne et tradisjonsrikt friluftsområde, legger unge miljøvernere i Norge frem krav om bedre busstilbud i kommunen sin. Klokken er 17:30 (gmt), tirsdag 16. desember 1997. Noen timer tidligere har aksjonister i Frankrike protestert mot transport av atomavfall.
I Peru graver folk kanaler i påvente av uværsfenomenet El Niño, i Australia advarer miljøorganisasjoner mot farene ved en ny urangruve, og i USA feires godkjennelsen av miljøprotokollen for Antarktis.
Det skjer i løpet av ett døgn i kampen om miljøet.

Med tønner mot atomtransport

(Cherbourg:) Aksjonister fra Greenpeace møtte skipet Pacific Sandpiper da det la til ved havnen Cherbourg i Frankrike i dag. Skipet frakter atomavfall mellom Europa og Japan.
Greenpeace demonstrerte mot skipet for å rette fokus på farene ved transport av radioaktivt materiale.
- Denne tåpelige, uøkonomiske praksisen med å flytte svært farlig radioaktivt materiale rundt omkring på verdens hav må opphøre, fastslo Jaap Rodenburg i Greenpeace.
- Vi krever at man får slutt på reprosessering, som kan føre til radioaktive utslipp, uhell ved atomtransporter og oppsamling av plutonium som kan brukes i våpen.

Hemmelig rute
Skipet skal frakte en container høyverdig atomavfall fra det franske reprosesseringsanlegget La Hague, og vil på veien tilbake fra Japan transportere 40 tonn radioaktivt materiale for bruk i La Hague.
Engelske, franske og japanske myndigheter har nektet å offentliggjøre ruten for transporten. De tre landene har også nylig avvist å følge sikkerhetsforanstaltninger som forhåndsvarsel og ulykkesberedskap for å redusere risikoen for de landene skipet seiler forbi.

Siste reise?
Skip som Pacific Sandpiper frakter regelmessig brukt atombrensel fra Japan til Frankrike og England for reprosessering. Eierne av skipet bekreftet i dag at denne transporten er den siste som finner sted i henhold til de eksisterende kontraktene.
Greenpeace frykter imidlertid at en ny kontrakt er under utarbeidelse.
- Befolkningen i Frankrike og England har rett til å vite om transporten skal fortsette. Vi krever at denne informasjonen offentliggjøres, sa Rodenburg.

Bor på aksjonstedet

(London:) Over 500 personer demonstrerte utenfor rådhuset i bydelen Kingston i London. Politikerne skulle ta stilling til planene om å hugge ned trærne i et tradisjonsrikt friluftsområde ved elva Thames, et forslag som har møtt sterk motstand.
Flere av demonstrantene fortsatte inn i møtesalen, og skjelte ut de folkevalgte. Et hundretalls politifolk slet for å roe gemyttene.
- Møtet oppløste seg til et absurd teater hvor folk skrek til politikerne, rev i stykker papirene og oppførte seg generelt så ufint som man ikke skulle tro om sindige briter, forteller aksjonisten Martin Hielia.
Blant demonstrantene var en 90 år gammel dame som ga politiet klar beskjed om at hvis hun skulle forlate rådhuset, måtte de i så fall bære henne ut - og det ville ikke skje uten høylytte protester.
Avstemningen resulterte i et knapt flertall mot utbyggernes planer, og etter klage fra selskapet skal saken behandles igjen i februar.

Trehus
Området demonstrantene vil verne er Canbury Gardens, hvor et firma vil hogge vekk skogen for å gi plass til de nye luksusleilighetene som bygges i området. Et tyvetalls personer har bosatt seg på aksjonstedet, som ligger rett ved elva Thames i det vestlige London. Aksjonistene bor i hus som de har bygd i trærne.
Lokale myndigheter ga klarsignal til hogsten under behandlingen av utbyggingen, men den har møtt sterk kritikk fra lokalbefolkningen etter at hogstplanene ble gjort kjent. Mange mener de gamle trærne er avgjørende for opplevelsen av friluftsområdet ved elva.

Kompromiss?
- Da vi etablerte aksjonstedet følte vi i begynnelsen sterk skepsis - ja, nesten fiendtlighet - hos lokalbefolkningen, forteller Martin Hielia som nå selv bor i Canbury Gardens.
- Men etter kort tid var vi på talefot og folk har gitt støtte til aksjonsformen.
Hielia mener dagens avstemning var en viktig seier, men er forberedt på at klagen kan føre frem.
- Vi er forberedt på at utfallet kan bli et kompromiss, at noen av trærne kan komme til å bli felt. I alle fall har aksjonen mobilisert folk, og redusert omfang av hogsten er også en seier.

Kjemper for bussen

(Gjøvik:) Natur og Ungdom på Gjøvik la i kveld frem krav om bedre busstilbud under et møte med samferdselsmyndighetene i fylket. En underskriftsliste hvor noen hundretalls personer støtter NUs krav ble overlevert på møtet.
Marianne Røise Kielland i Gjøvik NU var ikke fornøyd etter møtet:
- Jeg trodde virkelig at representantene fra fylket ville ta litt mer ansvar enn de viste overfor oss. Med den politikken som det legges opp til i Norge i dag, vil privatbilismen øke med hele 30 prosent i løpet av få år. Derfor må vi satse på kollektivtransport i stedet.

Nattbuss
Det er særlig kravet om nattbuss i helgene som har fått oppslutning blant befolkningen på Gjøvik. For å undersøke holdningen hos folk, gjennomførte Gjøvik NU som stikkprøve en kort underskriftsaksjon, og samlet i løpet av noen timer 215 signaturer for sitt krav.
Marianne mener at de lange taxikøene med all tydelighet viser at det er grunnlag for et nattbuss-tilbud.
- Veinettet er lenge blitt prioritert foran kollektivtransport. Nå er det på tide å satse på bussen, fastslår hun.
Hun avviser kategorisk at nattbuss er et fremstøt for billigere helgefyll.
- Det finnes mange potensielle reisende for et slikt tilbud, og nattbussen kan som en begynnelse vise at det er mulig å få folk til å ta buss. Vi arbeider for at man skal kunne bo på Gjøvik og omegn uten å være avhengig av bil, og det betyr at man også skal kunne gå på kino og være ute i helgene.

Godt forslag, men...
Både fylkeskommunen og selskapet Mjøsbuss har sagt at de er for nattbussen, men ingen har gitt noe endelig klarsignal.
Fylkets saksbehandler Karin Gjefle sier til Oppland Arbeiderblad at det ikke finnes penger til å betale for nattbussen nå. Lettere ansvarsfraskrivende legger hun til at Mjøsbuss selvsagt kan starte en slik bussrute på egen hånd. Men ifølge Mjøsbuss er nok det ikke økonomisk mulig.
Marianne forteller at Gjøvik NU skal forhøre seg blant taxisjåførene hvor trafikken er størst, slik at de kan presentere et forslag til bussruter. De vil samle fylket og Mjøsbuss til et nytt møte for å legge dette frem i løpet av våren. Hun tror resultatet blir en prøveordning på tre eller seks måneder.

Samtidig…

Ulovlig skoghogst
(Phnom Penh:) Kong Norodom Sihanouk fastslo at den ukontrollerte hogsten i nordøstlige Kambodsja må stanses for å beskytte den etniske minoriteten i høylandsområdet. I en uttalelse heter det at regjeringen bør gi småsamfunnene landrettigheter så de kan eie sin egen skog.
Dagen før hevdet det britiske miljøbyrået Global Witness at storstilt ulovlig hogst og tømmereksport - med hjelp fra offentlige funksjonærer - kan ødelegge Kambodsjas skoger innen av tre - fem år. Hogsten foregår også i nasjonalparker, og dermed kan de siste restene i landet av store intakte skogøkosystemer forsvinne.
- Skoghogst i Kambodsja er ute av kontroll, fastslår Patrick Alley i Global Witness, som har fulgt avskogingen i landet de siste tre årene.
(AFP/Reuters)

Ikke mer returpapir
(Oslo:) Til tross for de store problemene med å få avsetning for returpapir, blir ikke lagrene med innsamlet returpapir i 1997 større enn i fjor, da det var 20 000 tonn på lager. I følge prognosene for 1997 blir det samlet inn 409 000 tonn papir til gjenvinning. Det er nesten en fordobling siden 1992, da det ble samlet inn 223 000 tonn.
- Mulighetene for gjenvinning til nytt papir og energiutnyttelse i industriens egne anlegg bør utvikles for å sikre bruk av utsortert papir. Begge løsningene krever kildesortering. SFT oppfordrer derfor kommunene til å opprettholde innsamlingsordningene, heter det i en pressemelding fra SFT.
(NTB)

Bygger mot uvær
(Tumbes:) Perus president Alberto Fujimori inspiserte forebyggende arbeid mot værfenomenet El Niño. Folk i den nordlige byen gravde ut og rensket kanalene for å gi plass til de store nedbørsmengdene som vil komme.
Fujimori erklærte at kampen mot El Niño er en høyt prioritert oppgave for landet.
(Reuters)

Tørke gir sult
(Jakarta:) Mer enn 80 000 mennesker i regionen Moluccas i Indonesia står overfor matmangel på grunn av tørke. Innbyggerne i landsbyene som er hardest rammet har forsøkt å holde sulten på avstand ved å samle frukt fra skogene i området.
Tørken har utløst omfattende skogbranner i Indonesia, og i den avsidesliggende provinsen Irian Jaya har mer enn 500 mennesker død på grunn av sult.
(Reuters)

Advarer mot urangruve
(Balcanoona:) Miljøorganisasjoner og lokale aboriginere hevder at en foreslått urangruve i den nord-vestlige delen av Sør Australia utgjør en trussel mot miljøet og lokalbefolkningen. Selskapet PTC Heathgate Resources vil starte prøvedrift innen få uker ved utkanten av nasjonalparken Gammon Ranges.
Organisasjonene peker på at farene forbundet med gruven ikke er kartlagt grundig nok. Lokale myndigheter i det nærliggende Balcanoona ble sjokkert da de fikk se hvor langt selskapet hadde kommet i sine forberedelser, og kritiserte den raske fremgangsmåten.
(ABC News)

Genmat-patrulje løslatt
(Santa Catarina:) Ti aksjonister fra Greenpeace ble om morgenen løslatt av brasiliansk politi, etter at de dagen før ble arrestert for å ha hindret innlossingen av en skipslast med amerikansk gen-endret soya ved havnen Sao Francisco do Sul.
Aksjonistene er en del av Greenpeaces internasjonale patrulje mot genmat, Genetic Hazard Patrol. Målet er å rette fokus på store transporter av genendrete matvarer verden rundt. Skipet som man aksjonerte mot fraktet 34 000 tonn soya. En av Greenpeaces båter ble under aksjonen knust mellom skipet og kaien, men ingen personer ble skadet.
15-20 prosent av den amerikanske soya-produksjonen er genendret. Soya brukes i hundrevis av produkter som olje, margarin, kaker, iskrem, brød, sjokolade og juice.

Klart for Eldfisk-utbygging
(Stavanger:) Olje- og energidepartementet har godkjent en utbygging for 5,1 milliarder kroner som Phillips Petroleum planlegger på Eldfisk-feltet nær Ekofisk i Nordsjøen. Den nye plattformen vil i følge selskapet inneholde nye og miljøvennlige løsninger. Planene omfatter forbedret teknologi for injeksjon av borekaks og turbiner med høyere effektivitet for å redusere utslippene av nitrøse gasser (NOx). Spillvarmen fra turbinene skal brukes til kraftproduksjon, en teknologi som Phillips er blant de første til å benytte i Nordsjøen. Dette vil ifølge selskapet bidra til å redusere utslippene av CO2 i betydelig grad.
(NTB)

Vern om Antarktis
(Washington:) The Antarctica Project og Greenpeace feiret i dag den endelige ratifiseringen av miljøprotokollen av Antarktis-traktaten. Protokollen setter et forbud mot gruvedrift i Antarktis i minst 50 år, og etablerer kontinentet og tilliggende havområder som et "naturreservat viet til fred og forskning".
Japan hadde som siste land dagen før godkjent avtalen. I alt er 26 land tilsluttet traktaten, deriblant Norge. Protokollen ble forhandlet frem allerede i 1991, og var et resultat av mangeårig arbeid fra særlig amerikanske miljøorganisasjoner.
I tillegg til å forby olje- og mineralutvinning, inneholder protokollen krav om miljøkonsekvensanalyser for all aktivitet, avfallsbehandling, utslipp til hav, særlig verneområder og vernede arter.

Nye EU-regler for avfall
(Brussel:) Miljøvernministrene i EU ble enige om nye regler for å dumpe avfall på fylling. Det nye direktivet har som mål å halvere mengden organisk avfall som sendes til fylling innen år 2009. Avfallet skal i følge de nye reglene i stedet gjenvinnes, resirkuleres, komposteres eller brennes.
Ministrenes vedtak ble etter møtet kritisert av EU-kommisjonen, som mente at de hadde utvannet det opprinnelige direktivforslaget ved å åpne for en rekke unntak for behandlingen av avfallet. Det er usikkert om direktivet vil få det nødvendige flertall i EU-parlamentet, som tidligere i 1997 avviste et utkast til direktivet fordi representantene mente det var for mange smutthull.
(Reuters)

(Trykt i Natur og Samfunn nr. 1 1998)