Historier om Amerika

Årsoppgjør: Beste norske tegneserie i 2012 er Jasons novellesamling Athos i Amerika.

Det er lett å miste av syne hvor stor Jason er på den internasjonale tegneseriescenen. Fjorårets bok Athos i Amerika ble utgitt på et lite forlag, oversatt fra den franske originalutgaven, uten avisforsider eller annonsekroner. Jason er en bestselger for sine franske og amerikanske forlag, og med utgivelser i et titalls land, gjeve priser og rosende kritikker er han vår viktigste tegneserieeksport.

Novellesamlingen Athos i Amerika rommer seks historier, som alle springer ut av amerikansk film og litteratur. Særlig stumfilm, skrekk og gangsterdrama preger boken. Figurtyper og sjangerklisjeer er Jasons fundament, men seriene snur om på forventningene med originale vendinger eller absurde innslag. Som i historien «Den smilende hesten» der to kidnappere trues av noe vi aldri får se hva er, og vi får heller ikke vite hvem kvinnen de holder fanget er eller om hun unnslipper. Scenene fullføres aldri slik vi er vant til i Hollywoodfilm. Og kidnapperne er Helan og Halvan.

Tittelen henspiller på den tredje musketeren Athos, som Jason har hentet til 1920-tallets New York. Athos er en gentleman blant bøller, og forteller om sitt mislykkede forsøk på å bli filmstjerne. Det gir en fin og vemodig avslutning på boken.

Bokens morsomste historie er den falske selvbiografien «En katt fra himmelen». Foruten å være den mest anerkjente, er Jason også Norges mest sjenerte serieskaper. Her skildrer han seg selv om en brautende og fetert kjendistegner. Forbildet er Charles Bukowski, men serien er lystig lesning også som satire på den selvbiografiske forfatterstrømmen her hjemme.

Som vanlig bruker Jason dyrefigurer, men de er mandigere enn før. Innestengte følelser og tragisk kjærlighet beskriver mange av Jasons serier. Det som er av kjærlighet er fortsatt tragisk, men sinne, sjalusi og andre frustrasjoner veltes over omgivelsene i et røft språk. Med unntak av historien «Tom venter på månen», der fraværet av dialog er selve poenget, markerer boken en spennende dreining hos Jason. De tilsynelatende stive og uttrykksløse dyrefigurene fungerer like godt til å skildre machomenn som de myke. Jasons historier om Amerika treffer også det allment menneskelige.