![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | ||
![]() | ||
Tegneserier som motstand: arabiske striper![]() |
|
«Skaper seriefigurenes babbel i boblene babelsk forvirring på Blindern?» Tintins største synd ![]() |
| ||
![]() Ingen kommer undan politiken Tegneserier som politikk og politikk som tegneserier i solid akademisk antologi |
||
| ||
![]() Komplementær tegneserieanalyse "Tegneserie" er et upresist og ofte feilbrukt begrep |
||
| ||
![]() Tegneserier som åndsverk Det opphavsrettslige vernet av Donald, Supermann og andre tegneseriefigurer |
||
| ||
![]() Undergrunnstegneserier i skolen Masteroppgave om didaktikk og kritisk tenkning gjennom tegneseriemediet |
||
| ||
![]() Teikneseriar på skjerm Kvifor er dei fleste nettseriane ikkje særleg tilpassa skjermmediet? |
||
| ||
![]() Tegning mot fortrengning Velfunderte lesninger av dokumentariske hovedverk, med opplysende begrepsapparat fra forskning om visuell kultur, men likevel et begrenset blikk på en sammensatt sjanger |
||
| ||
![]() Satire og patriotisme Jubileumsutgaven av Deutsche Comicforschung kretser rundt tegneseriene som refleksjon av første verdenskrig |
||
| ||
![]() Fagfellevurdert fordypning Tidsskriftet Journal of Graphic Novels and Comics har mer enn akademisk interesse |
||
| ||
![]() Et godt stykke seriesosiologi Tegneserieteorien henger etter kunstfilosofien, argumenterer boken Comics versus Art |
||
| ||
![]() Narrativ nødvendighet Teorinestoren Thierry Groensteen har skrevet bok om tegneseriens beat og rytme |
||
| ||
![]() Avblåser definisjonsjakten Trenger vi å definere hva en tegneserie er for å bedrive akademisk forskning og kritikk? |
||
| ||
![]() Storbyen og tegneseriens modernitet Tegneserien er både historisk og i innhold og uttrykk nært knyttet til storbyen, viser boken Comics and the City |
||
| ||
![]() Kan man lytte til en tegneserie? Fordyper du deg i alle referansene i Like a Velvet Glove Cast in Iron, kan du fort vekk begynne å høre musikk neste gang du leser den |
||
| ||
![]() Osamu Tezuka – mangafenomenets far? Manga er først og fremst et etterkrigsfenomen, men det er ikke uvanlig å forankre det i eldre japansk kultur |
||
| ||
![]() Betydningen av Batmans bråk Masteroppgave om hvordan tegneserien fremstiller lyd og bevegelse, og dette gjør for leseopplevelsen og historiens troverdighet |
||
| ||
![]() Forut for tegneseriens tid Tegneserien kan føres helt tilbake til 1400-tallet ifølge kunsthistorikeren David Kunzle, som i to bøker har samlet eksempler fra europeiske trykk og magasiner |
||
| ||
![]() Tintins største synd Thierry Groensteen, tidligere direktør for det franske tegneseriemuseet (CNBDI), bruker begrepet «tegneseriens arvesynd» for å forklare hvorfor seriene lenge var fraværende i akademia |
||
| ||
![]() Serier for fiffen Den danske boken Forandringstegn beskriver hvordan alternative tegneserier har inntatt finkulturens mainstream |
||
| ||
![]() Teorier om Tintin og Tommy Tommy og Tigern psykoanalyseres og tolkes som kristen lignelse, og de virkelige kildene for Tintins eventyr avsløres |
||
| ||
![]() Oppdragelse til terror? Mellom redselen for De røde og UFO-hysteriet var det en annen trussel som herjet etterkrigstidens USA: tegneserieheftene, viser boken The Ten-Cent Plague |
||
| ||
![]() Dette er propaganda Boken Comic Art Propaganda demonstrerer tegneserienes tiltrekningskraft og potensial for å påvirke store lesergrupper |
||
| ||
![]() Fortellinger fra dagboken Trina Robbins har i tre bøker skrevet historien om kvinnelige tegneserieskapere og seriefigurer |
||
| ||
![]() Serierutenes sorte hull Tysk bok dokumenterer hvordan høyreekstreme grupper bruker tegneserier som propaganda, og en amerikansk bok setter fokus på fraværet av afroamerikanere i tegneseriene |
||
| ||
![]() Jukeboks Jorden Med digitale medier blir tegneseriene lange billedremser eller ruter organisert i matriser, ifølge Scott McCloud |
||
| ||
![]() Superfilosofi Under superheltstaffasjen og de kontrafaktiske omskrivingene i Watchmen finner vi en politisk og moralsk polemikk som er ubehagelig virkelighetsnær |
||
| ||
![]() Papir med verdi Norsk Tegneserie Index er verdifull historisk dokumentasjon av tegneserieutgivelsene her til lands |
||
| ||
![]() Asterix og politikken Er sjørøverne i Asterix spioner for romerne, hvem har egentlig makten i gallerlandsbyen og hvorfor styrter ikke gallerne Rom? |
||
| ||
![]() Superheltenes konkurs Marvel Comics er igjen det største amerikanske serieforlaget, men superheltene ble nesten kvestet da to dollarmilliardærer kjempet om å styre forlaget |
||
| ||
![]() Mexicansk globaliseringskritikk Boken Viva la historieta! analyserer hvordan firhandelsavtalen NAFTA og globaliseringsdebatten kommer til utrykk i mexicanske tegneserier |
||
| ||
![]() Leksikon med feste i fortiden 1400 tegneserier og serieskapere er med i The World Encyclopedia of Comics |
||
| ||
![]() Superheltenes vitenskap Mutantene i X-Men er Darwins evolusjonsteori i praksis og Supermann er sterk fordi han omdanner solenergi, ifølge to bøker som anvender realfag på superheltene |
||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |