Battle Angel Alita
Illustrasjon: Yukito Kishiro

Samuraitekno

Storfilmen Alita er basert på en moderne mangaklassiker om å finne seg selv.

AV MORTEN HARPER / APRIL 1998
publisert tegneserieteori.no februar 2019

Battle Angel Alita (1991) av Yukito Kishiro foregår i en ikke nærmere presisert fremtid. Dusørjegeren Ido finner rester av cyborgen Alita, og setter henne sammen. Hun er en vakker kriger, som en engel. Hun er også en effektiv kriger, uten at hun kan huske hvorfor hun har disse kampevnene.

Kishiro har utformet sin verden detaljert. Som troverdighetsteknikk bruker han flittig kvasivitenskapelige fotnoter som gir obskure detaljer om utstyr, kampteknikker eller andre begreper. Menneskene er mekaniserte, identiteten er knyttet til ryggraden og hodet. Slik skrus personer inn i nye kropper like lett som man i dagens samfunn skifter lyspære. Systemene er teknologisk avansert, men er fremstilt røft og rotete, som om det var tilfeldige løsdeler som ble skrudd sammen med en fantastisk virkning.

Serien er uhøytidelig og Kishiro er best til å skildre handling som beveger seg på overflaten. Likevel finnes innadvendte tilløp, uten at det skal leses for mye alvor i dem. I Alita finner den avstumpede Ido kjærlighet, noe å leve for og bry seg om. Alita selv strever med hukommelsestapet og å gjenfinne sin identitet, og selv om hun er delvis maskin svinger følelsene. Men fremfor alt er Alita en drapsmaskin. Med kampteknikken Panzerkunst har hun en suveren hurtighet og presisjon, og store deler av serien skildrer hennes akrobatiske øvelser mot stadig større og tyngre bevæpnede motstandere. Figuren med størst substans i serien er kunstneren Kaos, som ved å berøre ting kan oppfatte den informasjonen - en slags minner - som finnes i dem. I og med at han preges av alt han berører, blir hans egen identitet uklar: «Du skjønner, jeg er ingenting... Bare et tomt skall. Jeg kan fylle dette skallet med hva som helst, men i bunn og grunn er jeg ingen... en hul mann.» (Kishiro 1997). Han frykter at selv kjærligheten hhan føler for Alita ikke er ekte, men noe han har tatt fra Ido da han rørte ved ham.

Samfunnsbildet som skildres er dystert, med mørke, ofte falleferdige, omgivelser. Nede på jorden er det ressursmangel og til dels lovløse tilstander, et sosialt tomrom med den sterkestes rett. Over jorden har herskerklassen bygd en svevende utopisk by. Landjorden først: Favorittsporten - dyrket som en religiøs kultus - er motorball, hvor cyborger kjemper om å løpe rundt en bane med en ball. Alle midler er tillatt for å overta ballen, og atletene - deriblant Alita - er ultravoldelige og ultrakule med mye teknologisk fiksfakseri. Utenfor byene herjer lovløse bander, som angriper transportene mellom sentrene. Serien viser også skyggesiden av ukontrollert teknologisk utvikling, når vitenskapsmannen Desty Nova vil gjenskape liv som han skal kontrollere og utstyrer en drapsmann med berserkerkropp. Novas kontrolleksperimenter reiser også spørsmål om individenes frie vilje.

Byen i skyene er en stabil sivilisasjon, som henter ressurser fra landjorden som den kontrollerer med avansert etterretningstjeneste. Den er en slags himmel styrt av mennesker, med væpnede engler som beskyttere. Alitas formidable evner gjør at hun blir rekruttert til tjenesten, og med valget mellom det eller å bli drept velger hun det første. Hennes forhold til byen i skyene er ikke uproblematisk. Dels ble vennen Hugo drept i sitt forsøk på å komme til den utopiske byen. Han gjorde alt - forkastet sin verdighet - for å kunne komme til byen, men fikk likevel ikke virkeliggjort drømmen. Alita innser også rettferdigheten i det opprøret som organiseres mot skybyen. Motorball er byens avledende manipulasjon, det er brød og sirkus for massene. Flere grupper går sammen for å skyte ned byen, som da vil eksplodere på overflaten og utslette den nåværende fyllingen. Slik vil de bygge et nytt samfunn. Revolusjonen mislykkes, deres dommedagsvåpen knuses. Kanskje er det slik som en nervøs figur hevder: «Frihet er noe bare de sterke kan oppnå!» (Kishiro 1996).

Battle Angel Alita av Yukito Kishiro

Funn på fyllplassen

Yukito Kishiro ble født i 1967. Bare sytten år gammel fikk han utmerkelse i forlagets Shogakukans konkurranse for beste nye serieskaper. I stedet for å bli profesjonell tegner med en gang, fullførte han videregående skole og deretter en designskole.

I 1988 vendte han tilbake til mediet med skrekkserien Kaiyõsei. Samme år ble den lengre serien Hito trykt i magasinet Comic Comp.

Kishiro har fortalt at han alltid har likt å tegne mekanikk: «Jeg kunne ikke tegne folk, men jeg kunne virkelig tegne mekanikk. Det er grunnen til at jeg pleide å unngå problemet ved å tegne monstre i stedet for folk.» (Sitert i Trish Ledoux, Anime Interviews, 1997.) Disse evnene fikk han bruke i det som er Kishiros viktigste serie: Battle Angel Alita (1991). På japansk heter serien «Gunnm», som betyr - megetsigende - våpendrøm. Serien viser dessuten den selverklærte anarkisten Kishiros kaosorientering, og Kishiro har fortalt at seriens miljø er preget av at han som barn tilbrakte mye tid på oppdagelsesferd i en nærliggende søppelfylling.

Battle Angel Alita ble en suksess i Japan og er oversatt til flere språk. Kishiro har også laget oppfølgeren Gunnm Gaiden (1997), og tidligere Ashen Victor (1995) som fokuserer på Alita-universets motoriserte ballsport.

Morten Harper er tegneseriekritiker og fagbokforfatter. Teksten er hentet fra boken Rutenes hemmelighet (Telemark tegneserieverksted 1998), der også et utdrag fra Alita-tegneserien ble trykt.