Mannen på randen

To tenåringsjenter sikret ham kultstatus og oscarnominasjon. Nå søker Daniel Clowes tegneserienes fremtid hos den middelaldrende vriompeisen Wilson.

«Hvem er redd for Daniel Clowes?» spør Chris Ware i et lekent essay i kunstboken The Art of Daniel Clowes: Modern Cartoonist. «I alle fall jeg,» svarer han. «Og noen hundre andre tegnere.» Det er mer enn en høflighetsfrase fra den internasjonale tegneseriekunstens ener. Clowes har begått noen av tegneseriens mest oppsiktsvekkende menneskeportretter, med en stilbevissthet og evne til eksperimentering som burde få kollegene til å skjelve – om ikke annet av begeistring.

Gjennom et kvart århundre har 51 år gamle Clowes vært blant frontfigurene for det vi gjerne kaller den alternative amerikanske tegneseriescenen, det vil si det meste av bransjen utenom superheltforlagene. Filmatiseringen av tenåringsdramaet Ghost World i 2001 skaffet ham både et mye større publikum og oscarnominasjon for beste manus. Den karrieredekkende boken The Art of Daniel Clowes gir godt innblikk i de mange seriene hans og den kunstneriske tilnærmingen.

Den siste tegneserieromanen Wilson, som nå utgis på norsk, er i likhet med Chris Wares monumentale Building Stories en anti e-bok. Med tungt omslag og tykt papir er Wilson uttrykk for tegneserien som en analog og taktil leseopplevelse. Clowes har nostalgiske følelser for tegneseriemediet, men boken er også beskrivende for en perfeksjonistisk kunstner som tar konsekvensen av at form og innhold er uløselig knyttet sammen.

Fascinasjonen for femtitallet

Med base hos Seattle-forlaget Fantagraphics Books sto Clowes sammen med brødrene Jaime og Gilbert Hernandez (Love & Rockets) og Peter Bagge (Hate!) for en voksenrevolusjon i de amerikanske tegneseriene på åttitallet. Uttrykket var personlig, innholdet modent og kjerneleserne unge voksne.

Gjennombruddet fikk Clowes med en krimpastisj over femtitallets hipsterkultur, Lloyd Llewellyn. Noen ganger kunne Clowes bli så oppslukt i tidsånden og estetikken at den ironiske distansen forsvinner, men som oftest har seriene en surrealistisk dimensjon som fascinerer.

I 1989 startet han heftet Eightball, som har rommet både serienoveller og tegneserieromaner. Wilson er den første tegneserieromanen han har utgitt direkte som bok, uten å ta veien om føljetong i bladet.

Allerede i nummer én begynte serieromanen Som en silkehanske støpt i jern. Historien er en reise inn i et marerittaktig miljø, om en mann som blir besatt av å spore opp ekskjæresten da han ser henne i en avantgardistisk pornofilm. Igjen merker vi at Clowes er betatt av amerikansk 50-tallskultur, og særlig brutaliteten under en tilgjort samfunnsoverflate.

Oppgjør med tegneseriebransjen

Tegneserieromanene Ghost World og David Boring er mer realistisk anlagt og utspiller seg i nåtiden. Ghost World handler om to tenåringsvenninner, bosatt i en for dem katastrofalt ordinær amerikansk småby. De flørter, jobber og krangler som om det var en lek, og ser ikke konsekvensene verken for seg selv eller folk de omgås. Tegnestilen er realistisk, men forenklet og innimellom karikert. Personkarikeringen gir serien humor, samtidig som den beskriver personlighetene. En turkis sekundærfarge styrer stemningen og intensiteten i tegningene.

David Boring er en bredt anlagt treakter om en ung manns forelskelse. Det handler om forsøkene hans på å få jenta interessert, hvordan hun slipper han innpå seg og så trekker seg unna. Clowes konstruerer vårt bilde av personene gjennom karakteristiske bihandlinger. Et eksempel er det nære, men aseksuelle, vennskapet mellom hovedpersonen og ei lesbisk jente. Fortellermåten er tung og lavmælt, med mye fortrolig tekst, men også naken og elegant i den rene streken.

Tonen er mer uhøytidelig i satireboken Pussey!. Clowes gyver løs på alt det han misliker med popkultur generelt og tegneserier spesielt, gjennom livet og karrieren til den fiktive superhelttegneren Dan Pussey. Et vittig generaloppgjør med den amerikanske tegneseriebransjen. Rett og slett lystig er Mister Wonderful, en slags romantisk komedie om en ensom, skilt manns stevnemøte der alt som kan går galt. Igjen tilpasser Clowes streken til tonen i serien, med en mer luftig stil og sjangereffekter som gjenspeiler personenes forestillinger.

Fremmedgjorte menn

Clowes er en bisk og utleverende personskildrer. I den grad vi kan snakke om en tematisk tråd i seriene hans, er det menn på randen. Ikke av sammenbrudd, men tap av kontroll, kaos og fremmedgjøring. Da han besøkte Norge og Raptusfestivalen i Bergen sammen med Chris Ware i 2002, intervjuet jeg Clowes om denne fremmedgjøringen. Han svarte med en personlig vri:

– Jeg tror at alle som drives til å bli tegneserieskaper har følt en viss mengde fremmedgjøring. Det kreves en bestemt personlighet for å forsone seg med å sitte i et rom og stirre på et stykke papir åtte timer om dagen, syv dager i uken – eller mer. Derfor er dette felles for mange tegneserier. Det er ikke noe jeg bevisst tenker på som et tema. Jeg sier ikke: nå skal jeg lage nok en historie om en fremmedgjort person i et samfunn. Men det er det som kommer ut, fordi det er en naturlig følelse for meg.

Tittelpersonen i den nye tegneserieromanen Wilson er en middelaldrende mann på randen av mange motsetninger. Misantropisk og kontaktsøkende, pompøs og morsom, kynisk og følsom. Det mest stringente ved ham er omsorgen for hunden. Han er svært lite elskelig, men menneskelig i aller bredeste forstand. Clowes tøyer og utfordrer vår empati som leser.

Boken strekker seg over flere år, men handler mest om Wilsons desperasjon når faren dør. Han sporer opp ekskona han ikke har hatt kontakt med på over ti år, og får vite at de har en datter hos fosterforeldre. Hver side er en egen episode. Sted og stemning skifter, som stil og tone. Clowes veksler suverent mellom sin tradisjonelt realismeorienterte strek til komisk karikatur og New Yorker-eleganse. Sidene skifter fra sort-hvitt til farger og duotone. Tykkelsen på streken og skygger – alt styrer nennsomt omslag i stemning og følelser. Leseopplevelsen er mer som et kaleidoskop enn et puslespill. Wilson muterer, fra komisk langnese til fotorealistisk fengselsfugl, men er alltid Wilson. Historien og måten den fortelles på smelter sammen i Clowes’ portrettkunst.

Alvin Buenaventura (red.): The Art of Daniel Clowes: Modern Cartoonist. Abrams ComicArts 2012. 224 sider.