Comics & Politik
Utsnitt av bokens forside
Illustrasjon: Simon Schwartz

Ingen kommer undan politiken

Tegneserier som politikk og politikk som tegneserier i solid akademisk antologi.

AV MORTEN HARPER / MARS 2016

«Ingen kommer undan politiken» sang Marie Bergman for førti år siden, og det er unektelig noe syttitalls over tema for boken Comics & Politik. Analysene, i flertall fordi boken rommer over tyve artikler med enda flere bidragsytere, er imidlertid mer variert enn den kulturradikale kritikken av tegneserier som samfunnsbevarende massemedium.

Redaktør Stephan Packard har satt sammen en solid bok på nesten 500 sider, med bidrag av akademikere fra flere europeiske land. Boken starter med det vanskeligste, når den tar mål av seg å beskrive tegneseriens «politiske estetikk». Det vil si hva slags politiske skildringer tegneseriens form og uttrykk disponerer for gjennom stilistiske konvensjoner, fortellernormer og sjangertradisjoner.

I et sammensatt medium som tegneserien, blir slike analyser mer eksempler enn definitive fremstillinger. Britiske Ann Miller bidrar her med en informativ artikkel om «konsensus og dissens» i moderne franske tegneserier. Hun behandler særlig revitaliseringen av karikaturtegning i Abel Lanzac og Christophe Blains Quai d’Orsay, om en hyperaktiv fransk utenriksminister, og venstreradikale Étienne Davodeaus verk, som med sine politiserte drama verken er tradisjonelt propagandistisk eller karikert.

Fascistene som omfavner Corto Maltese

Etter den estetikk-orenterte første delen, dreier artiklene mer over på det politiske innholdet i tegneserier og hvordan tegneserier virker som politisk redskap i samfunnet. Italienske Giovanni Remonato skriver om hvordan fascister har brukt figuren Corto Maltese for å fremme sin sak. I januar 2011 arrangerte organisasjonen CasaPound, som er høyreradikal og selverklærte fascister, et seminar i Roma med tema «Camerata Corto Maltese». Altså om «kameraten», det vil si fascisten, Corto. Hugo Pratts klassiker står sterkt også her i Norge, men statusen kan ikke måle seg med den i hjemlandet. Det er noe i nærheten av et nasjonalsymbol CasaPound prøver å rekruttere. Remonato analyserer hvorfor fascistene identifiserer seg med Corto Maltese, og viser at deres tolkning og bruk av figuren er både upassende og feil.

Boken behandler også mer popkulturelle tegneserier, som i tyske Micha Johann Gerstenbergs atikkel om amerikanske superheltseriers propagandafunksjon under andre verdenskrig.

Nordiske serier er tema for artikkelen «Between Propaganda and Entertainment: Nordic Comics 1930s-1950s» av danske Rikke Platz Cortsen og Anne Magnussen med flere. Artikkelen beskriver eksempler på hvordan tegneserier har bidratt til å forme politiske, sosiale og kulturelle endringer i de nordiske landene i perioden. Blant eksemplene er finske opplysningsserier under andre verdenskrig og fremveksten av en ny type danske avisserier under starten av den kalde krigen. Andre artikler gir lignende overblikk over tegneserier som tematiserer politikk i franskbelgisk tradisjon, samt i spanske og portugisiske serier.

Mangaopprør mot skolen

Flertallet av artiklene omhandler europeiske tegneserier, men boken overser heller ikke amerikanske og japansk tegneserietradisjon. Tyske Felix Gieasa og Kristin Eckstein analyserer hvordan en del mangaserier kritiserer et undertrykkende japansk skolesystem, både metaforisk i fantasyorienterte tegneserier (primært serier for gutter) og mer realistiske fremstillinger (i serier for jenter).

Redaktøren Stephan Packard er amanuensis i medievitenskap ved universitetet i Freiburg. Boken bygger på et seminar i regi av forskningsnettverket Gesellschaft für Comicforschung (ComFor) i 2012 ved Institut für Medienkulturwissenschaft i Freiburg. Bidragsyterne har bakgrunn innenfor ulike grener av medie- og kulturvitenskap. Boken inneholder både engelske og tyske tekster. Språket er akademisk og tekstene relativt tunge, men for den som søker teoretisk funderte analyser om tegneserier og politikk er dette boken å starte med.

Stephan Packard (red.)
Comics & Politik
Christian A. Bachmann Verlag 2014
495 sider

Morten Harper er tegneseriekritiker og fagbokforfatter