Corto Maltese:
Balladen om det salte hav

Illustrasjon: Hugo Pratt

Den store eventyreren

Vagabonden Corto Maltese endret rammene for spenning i tegneseriene.

AV MORTEN HARPER / OKTOBER 2015

Med utgivelsen av albumene Unge år og Balladen om det salte hav, starter det som kan bli en komplett utgivelsesrekke på norsk av klassikeren Corto Maltese.

Italienske Hugo Pratt (1927-1995) endret rammene for spenningssjangeren i tegneseriene med vagabonden Corto Maltese. Den stilsikre og eksotiske serien er samtidig fortellingen om det tidlige 1900-tallets historiske brytninger.

Corto Maltese «…skapte en helt ny sjanger innen tegneserielitteraturen», skrev Umberto Eco i forordet til en gjenutgivelse av seriens første bind, Balladen om det salte hav. Det har han mye rett i. Pratts serie, skapt i 1967, var på mange måter annerledes. Mens Robert Crumb og de andre undergroundtegnerne i USA syslet med syrete skildringer og tabubrudd, og de franskbelgiske serieskaperne hadde forgapet seg i pop art, fornyet og endret italienske Pratt den klassiske spenningstegneserien.

En av de første tegneserieromanene

Corto Maltese var en av de første tegneserieromanene, Balladen om det salte hav er i enkelte sammenhenger til og med trukket frem som den aller første. Det er fullt mulig å finne eldre verk som vi i dag ville betegne tegneserieromaner, for eksempel Frans Masereels bøker i tresnitt, men det er heller ingen tvil om at Corto Malteses episke historiefortelling brøt med, og omdefinerte, konvensjonene innenfor det novelleaktige europeiske albumformatet. Serien var nyskapende også på andre måter: hovedpersonen var handlekraftig uten å være en tradisjonell heltetype, verdenskartet politisk betent og referansene esoteriske. Vagabonden Corto var en Tintin eller Steve Canyon for voksne.

Med den fiktive Corto som ståsted, iscenesetter serien det tidlige 1900-tallets historiske brytninger. Han opplever første verdenskrig, den russisk-japanske krigen, kampen mot kolonimaktene i Tyrkia og Irland, og er i Sibir rett etter den russiske revolusjon.

En sjømann uten skip

Den danske kritikeren Jørgen Aabenhus har treffende beskrevet Corto som «en kosmopolitisk sjømann uten skip». Corto vil ikke binde seg, men savner også noe eller noen å vie seg til. Han er et levende paradoks: en kynisk humanist, egoistisk og oppofrende – skeptiker innvidd i det okkulte. Første verdenskrig står i serien som selve skillet mellom ny og gammel tid. Lykkeridderen Corto er utrydningstruet i den nye, industrielle verdensordenen.

Hugo Pratt utfordret ikke bare spenningsserienes heltestereotypier, han utfordret også den konvensjonelle realismen i sjangerens serier med en mer grafisk og ekspressiv tegnestil. Den kontrastrike sorthvitt-stilen er seriens varemerke, og ble et forbilde for andre tegnere.

Deler av Corto Maltese er tidligere utgitt på norsk, i enkelte album på 1980-90-tallet samt en samleboks med omlag halve serien i 2006, der den var fargelagt og formatet krympet.

Morten Harper er tegneseriekritiker og fagbokforfatter. Teksten er en redigert versjon av en konsulentuttalelse skrevet for Minuskel forlag.