Disney kom aldri til Norge

Guide til Disneys utbredelse er rik på illustrasjoner og kuriosa, men fattig på overblikk og perspektiv.

Walt Disney kom aldri til Norge, men Disney-universet har vi fått desto mer av. Det gir en ny «populærhistorisk guide», som forfatterne selv kaller heftet Disney i Norge 1928-1969, mange eksempler på. Foruten utbredelsen av de velkjente filmene og tegneseriene, presenterer guiden også bøker, postkort, servise og en hel del annet. Det er ingen hemmelighet at Disney lenge har vært stort i Norge, men heftet viser at utbredelsen er enda bredere enn man i første omgang tenker.

Forfatterne Are Myklebust og Jan Ståle Engaas viser betydelige detaljkunnskaper og har samlet mange snedige eksempler fra egne beholdninger og arkiv. Fremstillingen starter sommeren 1928 da nordmenn fikk det første møtet med Disney gjennom Oswald-tegnefilmer på kinoene. Akkurat hvorfor forfatterne slutter i 1969 er mer uklart, men gir forsåvidt en grei avgrensning av et allerede omfattende materiale.

Som så mye annen donaldistisk litteratur er Disney i Norge proppfull av katalogiserende lister. Store deler av guiden er en kommentert indeks. Jeg savner prioritering i fremstillingen. Teksten er for mye oppramsing og for mye av innholdet er for svært spesielt interesserte. Hvert tema har en innledende tekst, der den om filmene gir den beste innføringen, men det mangler et overblikk eller et tydeligere perspektiv på sammenhengen i eller betydningen av Disneys utbredelse i populærkulturen. Heftets A4-format, primitive layout og kopitrykk gir dessuten stoffet en uspennende innpakning.

Illustrasjonsutvalget er derimot omfattende og imponerende. For tegneserielesere er gjengivelsen av tidlige avisserier, som første episode med Mikke Mus i A-Magasinet juni 1930, spesielt interessant. Andre avisfaksimiler gir et bilde av hvordan Disney-universet ble introdusert og mottatt i Norge. Guiden Disney i Norge 1928-1969 er en bedre visuell enn verbal veiviser.