Tegneserier som åndsverk

En juridisk avhandling fastslår at Donald, Supermann og andre tegneseriefigurer har opphavsrettslig vern.

"Utviklingen innenfor media de siste 20 årene, med mange fjernsynskanaler, video, internett og dataspill, har skapt økte utnyttelsesmuligheter for seriefigurer, og dermed er det også blitt lettere å utnytte slike figurer uten tillatelse," skriver Jon Gisle i en nylig fullført særavhandling om opphavsrettslig vern av tegneseriefigurer. Avhandlingen - som er avlagt ved Universitetet i Oslo - utgis i skriftserien CompLex. Ifølge Gisle er rettighetsmisbruket ikke bare et spørsmål om økonomi, men for opphavsmannen også "å beskytte sitt og figurenes gode navn og rykte".

Gisle er kanskje mest kjent som forfatter av den munter-vitenskapelige boken Donaldismen. Han var i flere år redaktør for herværende tidsskrift, og er nå leder av Norsk kulturråds tegneserieutvalg.

– Avhandlingen drøfter spørsmålet om tegneseriefigurer kan være åndsverk, ut fra tre synsvinkler, forklarer Gisle. Han fastslår at tegneserier tilfredsstiller de grunnleggende kriterier for åndsverk, viser at det er en enhetlig praksis i EU/EØS-området for at seriefigurer har opphavsrettslig vern (men ikke med hensyn til hva verket skal omfatte), og drøfter hvilke rettsregler som egner seg best til å gi rettslig vern for tegneseriefigurer. Gisle undersøker også om figurene nyter konkurranserettslig eller kjennetegnsvern.

Lite i Norge

– Så langt jeg kjenner til finnes det ingen norske rettsavgjørelser om rettigheter til tegneseriefigurer. Men spørsmålet om krenkelse har kommet opp ved noen anledninger. I 1992 reagerte rettighetshaverne til Asterix-heftene på utgivelsen av et seriealbum med tittelen Isterix, der figurene fra Asterix-serien var etterlignet. Saken endte med forlik. Utgiveren av Asterix reagerte også på den agitatoriske AstEUrix som Ungdomskampanjen mot EU utga i 1994. I 1997 reagerte Disney på at noen av deres figurer, blant dem Lady fra filmen og tegneserien Lady og Landstrykeren, ble brukt i informasjonsmateriell for arrangementet Skeive Dager i Oslo. Ifølge arrangørene har Disney hittil ikke forfulgt saken rettslig.

– Dette viser at saker om rettigheter til tegneseriefigurer kan komme for retten. Det grunnleggende spørsmål er om en tegneseriefigur kan ha vern som åndsverk i seg selv og ikke bare slik figuren fremstår i det enkelte bildet. En praktisk situasjon er at en tegneseriefigur etterlignes i en piratserie eller i merchandising uten tillatelse. Det lages for eksempel en undergrunnsserie om Donald Duck der selve historien er ulik alle Disneys Donald-serier, og der ingen tegninger er direkte etterligninger av bestemte Donald-tegninger, men der det likevel er helt klart at Donald som sådan blir etterlignet. Dersom man overhodet skal kunne snakke om en opphavsrettslig krenkelse i slike tilfeller, må det være en krenkelse av selve figuren som verk.

Åndsverk

"Det er neppe tvil om at genren tegneseriefigurer tilfredsstiller noen av de generelle kravene til åndsverk," skriver Gisle. "Det gjelder kravene om at det skal være en litterær, vitenskapelig eller kunstnerisk frembringelse og et resultat av individuell skapende åndsinnsats. Tegneseriefigurer er frembringelser på det kunsteriske området - eventuelt på det kunstneriske og litterære området. Det krever normalt en viss individuell kreativ innsats å forme en slik figur. Donald Duck-skikkelsen er for eksempel en kunstnerisk (og kanskje litterær) frembringelse som i sin tid (1934) ble skapt som et resultat av skapende individuell åndsinnsats hos de av Walt Disneys medarbeidere som opprinnelig designet figuren."

– Det er særlig kravet om at verket har fått en ytre realitet som er problematisk når det gjelder fantasiskikkelser som tegneseriefigurer, forteller Gisle.

– I en nederlandsk høyesterettsdom om tegneseriefigurer fra 1962 heter det at bare de konkrete tekstene og bildene kan være vernet, da figurene i seg selv bare er "abstrakte Produkte geistiger Arbeit". I britisk rett er det fremdeles slik at det formelt sett bare er de enkelte bildene som har vern.

– Fiktive figurer kan gis ytre realitet. Når det lages en Donald Duck-dukke skjer det på grunnlag av det "åndelige fenomen" Donald Duck - ikke av noen enkelt tegning av ham, men av selve skikkelsen, som har tilstrekkelig ytre realitet til at den lar seg fremkalle på forskjellige måter - i film, tegneserier, enkelttegninger, tredimensjonale figurer osv. Kravet om at åndsverket må få uttrykk i en ytre realitet, er altså ikke til hinder for at tegneseriefigurer kan oppnå status som åndsverk.

Tintin krenket

– I de EU-land hvor det har lykkes å finne rettsavgjørelser om spørsmålet, har man etter hvert tilkjent tegneseriefigurer som sådanne vern som åndsverk. Jeg har ikke funnet noen nyere dom fra EU-området som går i motsatt retning, oppsummerer Gisle. Han nevner et eksempel fra Frankrike:

– I den såkalte teaterdommen fra 1990 fikk figuren Tintin opphavsrettslig vern som sådan.

– I en rekke rettsavgjørelser i USA er tegneseriefigurer som sådanne blitt tilkjent opphavsrettslig vern. Dette ble slått fast allerede av 2d Circuit Court of Appeals i den første Superman-dommen i 1940. Riktignok var rettstilstanden på området uklar i en årrekke etter dette, ikke minst fordi samme domstol i den andre Superman-dommen i 1952 erklærte at figuren bare kunne ha vern slik den fremsto i det enkelte bildet. Men tvilen knyttet seg her ikke til det prinsipielle spørsmålet om det var mulig å få opphavsrettslig vern for figurer, men til hvor man skulle trekke grensen mellom ideen om et menneske med overnaturlige krefter som flyr gjennom lufta og slåss mot ondskap og urett, og den individuelle utformingen av denne ideen. Iallfall siden Air Pirates-dommen i 9th Circuit i 1978, som gjaldt etterligning av en del Disney-figurer, har det vært klart at seriefigurer som sådanne kan nyte opphavsrettslig vern i USA. Dette bekreftes av enda en Superman-dom i 2d Circuit i 1981.

Hva omfattes av vernet?

"Praksis i utenlandsk rett ikke er entydig når det gjelder spørsmålet om ikke-grafisk-optiske elementer hører med til verket," skriver Gisle. "I noen land er onkel Skrues griskhet og gjerrighet deler av verket på linje med hans kinnskjegg, klær, nebb og flosshatt. I andre land vil griskheten og gjerrigheten ikke høre med."

– Det som i alle fall er klart, er at figurens utseende hører med til verket, med ansiktstrekk, kroppsbygning, frisyre og eventuelt klær, hvis figuren stadig viser seg i samme klesdrakt. I fremmed rett har det vært drøftet hvorvidt åndsverket ikke bare omfatter figurens utseende, men også dens "personlighet". Mange tegneseriefigurer har markante "karaktertrekk" - man kan for eksempel tenke på onkel Skrues gjerrighet, Obelix' styrke og sult eller Snoopys fantaseringer om å være flygerhelt under den første verdenskrig. I tilknytning til "personlighetstrekkene" kan det nevnes at enkelte figurer har en særegen "atferd" som bidrar til å karakterisere dem. Eksempler på dette er onkel Skrues bading i penger og Snoopys vane med å ligge på ryggen på taket av hundehuset sitt. Noen figurer uttrykker seg også på en spesiell måte. Smurfene har for eksempel et helt spesielt språk, der en rekke ord byttes ut med ordet "smurf"."

– Men tegneseriefigurer har ikke bare "personlighet". Flere av dem er også utstyrt med spesielle gjenstander (utenom klærne) som er uløselig knyttet til den enkelte figur, for eksempel onkel Skrues pengebinge og første tiøring. Flere tegneseriefigurer har dessuten sin egen "biografi", eller i det minste enkelte biografiske trekk som stadig nevnes i vedkommende tegneserie. Eksempler på dette er onkel Skrues ungdom som gullgraver i Alaska og Supermanns fortid på planeten Krypton.

– Det finnes flere eksempler fra fransk rettspraksis på at når tegneseriefigurer som sådanne er åndsverk, omfattes også figurenes "karaktertrekk", "opptreden" og andre "identitetstrekk". Blant annet gir Cour d'Appel de Paris tydelig uttrykk for dette i teaterdommen, hvor utfallet ble at teaterselskapet ble dømt for å ha endret Tintins personlighet uten tillatelse.

Under henvisning til at et flertall av de undersøkte landene regner ikke-visuelle trekk med til åndsverket, og at det av hensyn til serieskaperen er behov for et slikt vern, mener Gisle at slike trekk bør regnes med til figuren som verk også i norsk rett.