![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | ||
![]() | ||
![]() |
Journal of Graphic Novels and Comics nr 1 2014 (Utsnitt fra forsiden) | |
Fagfellevurdert fordypningTidsskriftet Journal of Graphic Novels and Comics har mer enn akademisk interesse. AV MORTEN HARPER / MARS 2014I takt med den økte akademiske aktiviteten omkring tegneserier, finnes det i dag flere fagfellevurderte tidsskrifter som utelukkende publiserer artikler om tegneserier. Det er et tegn på at den internasjonale tegneserieforskningen har et betydelig omfang og nivå, men også svar på et pragmatisk behov hos forskerne når akademisk prestisje henger nært sammen med antall publiseringer. I 2012 startet en egen Scandinavian Journal of Comic Art, og det mer etablerte European Comic Art dekker ulike sider ved europeiske tegneserier. De to mest sentrale engelskspråklige tidsskriftene som dekker hele tegneseriefeltet er International Journal of Comic Art og Journal of Graphic Novels and Comics. Førstnevnte er eldst, etablert i 1999 av den amerikanske professoren John A. Lent. Likevel fremstår Journal of Graphic Novels and Comics, nå i sin femte årgang, som det førende med fire utgaver i året og det britiske akademiske forlaget Routledge som utgiver. Årets første utgave av Journal of Graphic Novels and Comics kom nå i mars. Spennvidden i tema er stor, for eksempel med to artikler om Art Spiegelmans 11. september-serie In the Shadow of No Towers og to tekster om superhelter. I artikkelen «'Thinking in cartoons': reclaiming Spiegelman's In the Shadow of No Towers» kritiserer Julie Reiser tendensen til å lese Spiegelmans serier primært ut fra traumereaksjon. Hun setter i stedet en modell basert på forfatterintensjon og direkte kommunikasjon fra verket til leserens tanker. Sentralt i In the Shadow of No Towers er koblingen til gamle avistegneserier. Boken beskriver terrorangrepet og etterspillet, men handler også om Spiegelmans arbeid med serien. Jenn Brandts artikkel «Art Spiegelman's In the Shadow of No Towers and the art of graphic autofiction» drøfter det hun ser som et paradoksalt forhold mellom selvbiografi og fiksjon i boken. Den første av de to superhelttekstene som avslutter tidsskriftet har tittelen «Stuck in tights: mainstream superhero comics' habitual limitations on social constructions of male superheroes». Robert og Julie Voelker-Morris påpeker her at superheltseriene sjelden gjenspeiler hverdagslige mannsroller, men viser i stedet menn i offentlige, politiske situasjoner. Artikkelen analyserer mer spesifikt Batman, Superman og Spider-Man. Forfatterne argumenterer for at hvis superhelten skal omdefineres til vår tids behov, må han bryte lenken som holder ham i den offentlig sfæren og delta like mye i privatlivets kamper. Den andre superheltteksten – «Batman is all about contingency planning» – er et intervju med manusforfatteren Chuck Dixon, som blant annet har skrevet Batman og Punisher. Utgavens mest omfattende artikkel omhandler rasesterotypier, og går nærmere inn på moderne tegneserier som bryter med hvordan det å være sort tradisjonelt har vært skildret. «'And the Negro thinks in hieroglyphics': comics, visual metonomy, and the spectacle of blackness» heter artikkelen, der Qiana Whitted særlig analyserer Kyle Bakers biografi Nat Turner om den amerikanske slaveopprøreren på 1830-tallet og Marguerite Abouet og Clément Oubreries muntre dramaserie Aya fra Elfenbenskysten på 1970-tallet. Journal of Graphic Novels and Comics har to redaktører, begge tilknyttet Faculty of Art and Design ved britiske Manchester Metropolitan University. David Huxley underviser i film og tegneserier, og har skrevet boken Nasty Tales (2001) om britiske undergrunnstegneserier. Medredaktøren Joan Ormrod har skrevet flere artikler om Wonder Woman, og arbeider på en bok om superheltinnen. Den erklærte målsetningen for tidsskriftet er å vektlegge «tegneserien i dens kulturelle, institusjonelle og kreative sammenheng». Tidsskriftet skal dekke all verdens tegneserier, og vil gjenspeile at tegneserieforskning gjerne er interdisiplinær og være et felles forum for akademikere, historikere, teoretikere og serieskapere. Hovedvekten er på verk fra 1900- og 2000-tallet, men tidsskriftet åpner også spaltene for forskning om eldre sekvensielle forløpere. Artiklene er relativt tunglest, med begreper fra flere ulike fagdisipliner og omstendelige resonnement. Tidsskriftet har likevel mer en akademisk interesse. For den som er genuint opptatt av tegneseriens historie, estetikk og sosiologi, og ønsker input utover konvensjonelle tegneseriemagasin som Bild & Bubbla og Strip!, er Journal of Graphic Novels and Comics fin fordypning. |
David Huxley og Joan Ormrod (red.) Journal of Graphic Novels and Comics nr 1 2014 Routledge 2014 122 sider |
|
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |