Tegneserienes gullstandard

Klassiker: Holocaustserien MAUS pekte fremover mot den krysningen av dokumentar og selvbiografi som er sentral innenfor moderne tegneserier.

Amerikanske Art Spiegelmans MAUS var den serien som fremfor noen annen på åttitallet etablerte tegneserier som kunstform og lesestoff for voksne. Boken om jødeforfølgelsene under andre verdenskrig ble en bestselger, og fikk som første tegneserie den gjeve Pulitzer-prisen. MAUS pekte fremover mot dagens tegneserieromaner. Serien oppleves like sterk og nyskapende når den nå utgis i ny, samlet utgave.

Art Spiegelman ble født etter andre verdenskrig, i 1948, men den polsk-jødiske familien hans ble hardt rammet. Storebroren, som han aldri fikk møte, døde. Begge foreldrene satt i konsentrasjonsleir. Moren tok sitt eget liv da Art var tyve år. Faren hans mistet både sin far og søsteren under krigen.

Serien skildrer jødeforfølgelsene gjennom faren Vladeks opplevelser. Fortellingen starter før krigen, i Polen på midten av trettitallet. Vladek forteller stolt hvordan han kurtiserte Arts mor og om giftemålet. Helt fra begynnelsen er det tydelig at vel så mye som krigshistorie, er dette fortellingen om Spiegelman-familien. Faren var polsk soldat og ble tatt til fange under den tyske invasjonen i 1939. Han greide å rømme, og familien levde i skjul forskjellige steder i Polen. I 1944 oppspores de av Gestapo, og blir sendt til Auschwitz.

Boken handler også om Arts arbeid med serien og hvordan han strever med å forholde seg til Holocaust og de traumene krigen ga familien. Arts eksistensielle søken er utleverende og ektefølt, særlig det problematiske forholdet til faren har en gripende dynamikk.

De to handlingsplanene forsterker hverandre og gir verket sitt unike særpreg. Det nære utsnittet av krigens grusomhet gjør serien historisk relevant, det selvbiografiske planet gjør den reflektert og psykologisk interessant. Boken er oversatt til nynorsk av Lars Amund Vaage, som utmerket gjenskaper Vladeks gebrokne språkføring.

MAUS fikk en overveldende positiv mottagelse da første halvdel kom i bokform i 1986 (andre del ble utgitt i 1991). Spiegelmans bruk av dyrefigurer ble imidlertid omdiskutert. I serien er jødene mus, polakkene griser og nazistene katter. Kritikken gikk på at dyresymbolikken banaliserte et alvorlig tema og ga en unyansert stigmatisering. Hva ned de tyskerne og polakkene som ikke støttet nazistene – og var alle jødene ofre? Journalisten Richard Haynes i britiske Guardian mente for eksempel at serien var Mikke Mus-versjonen av Holocaust (artikkelen «Caught in the Maus Trap» august 1987).

Fortellergrepet er originalt, og det var en genistrek. Dyremetaforene er forankret i at Hitler sammenlignet jødene med skadedyr, og rottegiften Zyklon-B ble brukt i konsentrasjonsleirene. Mikke Mus ble forbudt i Hitler-Tyskland, Spiegelman siterer i boken en tysk avisartikkel som fordømmer Mikke som jøde. Dessuten knytter Spiegelman an til et kjernevirkemiddel i tegneseriene: funny animal-tradisjonen.

Vi merker raskt at dyrene i MAUS ikke er spesielt morsomme. I misforholdet mellom de forventningene formen skaper og det faktiske innholdet ligger seriens unike kvalitet. Spiegelman fant en ny måte å nærme seg ufattelige Holocaust på. Den enkle, rufsete stilen griper leseren og formidler innholdet sterkere og mer direkte enn en mer konvensjonell, realistisk tilnærming.

Sammen med superheltseriene Batman: Nattens ridder og Watchmen sto MAUS på midten av åttitallet for en kunstnerisk fornyelse av tegneseriene. Umiddelbart kom det få verdige etterfølgere. MAUS ble oppfattet som et unikum: «Jeg blir sett på som denne rare skapningen som greide å lage en stradivarius av tannpirkere,» fortalte Spiegelman i et intervju med The Comics Journal i 1995.

I dag er det lettere å se hvordan MAUS har endret tegneseriene. Boken la grunnlaget for den krysningen av dokumentar og selvbiografi som er så fremtredende innenfor nyere tegneserieromaner, med Joe Saccos Palestina, Marjane Satrapis Persepolis og Guy Delisles Pyongyang som noen av de mest vellykkede eksemplene.

Over tyve år etter er MAUS fortsatt Spiegelmans hovedverk. Som en reaksjon på terrorangrepet 11. september laget han serien In the Shadow of No Towers (2004). Breakdowns: Portrait of the Artist as a Young %@&*! (2008) er et anekdotisk tilbakeblikk med en nytegnet introduksjon samt eldre eksperimentelle serier. Begge er høyst leseverdige bøker, men uten den dybden og fullendte formen i MAUS. Det ville jo også være for mye forlangt. MAUS er tegneserienes gullstandard.