At læse tegneserier
Illustrasjon: Ina Korneliussen, 2015
Fire typer layout for en tegneserieside, ordnet etter aksene regulær eller irregulær, og diskret eller iøynefallende

Enkel innføring

Grunnleggende undervisningshefte om å lese og lage tegneserier.

AV MORTEN HARPER / MAI 2015

"Ina Korneliussen læser Persepolis" er undertittelen på det kortfattede heftet, der den danske serieskaperen og læreren Ina Korneliussen gjennomgår tegneseriens mest alminnelige virkemidler med eksempler særlig fra Marjane Satrapis tegneserieroman. Heftet er laget for skolebruk, og er pedagogisk lagt opp med enkle begrepsforklaringer, konkrete eksempler og oppgaver.

Heftet – med den prosaiske tittelen At læse tegneserier. At lave tegneserier – har en fin personlig vri ikke bare med anknytningen til Persepolis, men også ved at Korneliussen selv har illustrert virkemidlene og begrepene hun tar for seg. Streken hennes er rund og inviterende. Korneliussen er mest kjent for serienovellesamlingen Små dyr (2012), som ga henne en nominasjon til Pingprisen, danskenes Sproing.

Fremstillingen er grunnleggende og ukomplisert, med velkjente begreper og systematikk. Heftet bygger særlig på Scott McClouds teorier, for eksempel hans systematisering av overgangene mellom tegneserierutene i fem typer. Det er hun for øvrig ikke alene om, det er knapt skrevet en populærfremstilling av tegneseriens virkemidler siden McCloud utga Understanding Comics i 1993, som ikke støtter seg på ham.

Korneliussen deler tegneserien i tre komponenter: bilder og ord, layout og sekvenser. Hver av de tre komponentene behandles så i egne kapitler. Hun skiller mellom ikonografisk og realistisk stil, beskriver fire typer bildebeskjæring og tre slags synsvinkler. Om sidelayout anvender hun to motsetningspar: regulær, der rutene har samme form og størrelse, og irregulær, samt diskret og iøynefallende. Sekvenskapitlet refererer McClouds fem ulike bildeoverganger, med hennes egne illustrasjoner.

Kapitlet "Tegneserieformater og -genrer" gjør en mindre vellykket sammensmeltning av de to ulike størrelsene. Sjangrenes mangfold og særtrekk forsvinner i den formatstyrte kategoriseringen: avisstriper, blader og album, manga, undergrunn og fanziner, tegneserieromaner og webserier.

Heftet er likevel bedre på lesing og analyse enn serieskaping. Det fire sider lange kapitlet om å lage tegneserier er for knapt og overfladisk for de fleste. Mer dekkende er Korneliussens to sider lange punktliste med problemstillinger til en analysemodell for tegneserier, som gir et godt utgangspunkt for å skrive en skolebesvarelse.

Ina Korneliussen
At læse tegneserier. At lave tegneserier
Cobolt 2015
48 sider

Morten Harper er tegneseriekritiker og fagbokforfatter