Superheltenes konkurs

Filmatiseringen av Spider-Man og en rekke nye tegneserier har igjen gjort Marvel Comics til det største amerikanske serieforlaget. Men superheltene ble nesten kvestet da to dollarmilliardærer kjempet om å styre Marvel.

Dokumentarboken Comic Wars, som nylig ble utgitt i USA, skildrer CBS News-journalisten Dan Raviv striden om eierskapet i Spider-Mans forlag: Marvel Comics. Dysten mellom milliardærene Ronald Perelman og Carl Icahn var like intens som superserienes slåsskamper. Raviv har da også skrevet boken som et actionfylt dokudrama, med eggende overskrifter som ”Meet Dr. Doom!” og “Duel to the Death with the Vulture!”.

27. desember 1996 skjedde det utenkelige: Marvel Comics var konkurs. Dvs. selskapet gikk til domstolen for å få rettslig beskyttelse mot kreditorene for å kunne omstrukturere og refinansiere. Marvels hovedkreditor Chase Manhattan Bank fryktet at gjelden på 700 millioner dollar var tapt. Selskapet ToyBiz, som hadde en eksklusiv og lisensfri rett til å produsere leketøy med Marvel-figurene, fryktet at inntektsgrunnlaget ville forsvinne. Og tegneseriefansen fryktet tomme bladhyller. Eiendomsmagnaten Carl Icahn – derimot – så nå muligheten til å kjøpe den fallerte underholdningsgiganten på billigsalg.

Marvel skrøt av at de hadde eiendomsretten til 3 500 figurer. Firmaet ble tidlig på nittitallet verdsatt til 4 mrd dollar. Grunnlaget for verdiene ble skapt tidlig på 60-tallet, da forlaget lanserte serier som The Fantastic Four, Spider-Man og Hulk.

Forlaget ble grunnlagt allerede i 1939 under navnet Timely, og ti år senere omdøpt til Atlas. De hadde aldri utgitt nyskapende eller storselgende tegneserier, men kastet seg på datidens populære genre som romantikk, western og skrekk. Forlaget hadde også forsøkt å relansere superhelter som Captain America og Sub-Mariner i 1954, men seriene forsvant i dragsuget fra den generelle kritikk mot serieheftene. Ved overgangen til 60-tallet var således forlaget DC enerådende på superheltmarkedet. En dag Atlas’ sjef Martin Goodman spilte golf med DCs utgiver Jack Liebowitz, fikk han høre om det populære superheltheftet Justice League of America. Når Goodman kom tilbake på kontoret, satte han straks nevøen Stan Lee til å lage en ny superheltgruppe. Resultatet ble altså The Fantastic Four.

Perelman hadde kjøpt Marvel i 1989. Med en formue på omtrent 4 mrd dollar var Perelman er velkjent aktør på Wall Street, og var særlig beryktet for overtagelsen av kosmetikkfirmaet Revlon fire år tidligere. Han hadde bygd opp formuen særlig ved å utnytte høyrisiko verdipapirer (såkalte junk bonds), og ville bruke Marvel for å utstede nye obligasjoner. En stor del av disse midlene førte han inn i sine andre selskaper. Resten brukte han til å kjøpe opp samlekort- og klistremerkeselskapene Fleer, Skybox og Panini, som ble en del av Marvel. I praksis var det bankene som finansierte Perelmans overtagelse og ekspansjon av Marvel. Selv signerte han bare en sjekk på 10 millioner dollar. Men de nye selskapene gikk med underskudd. Marvel virket heller ikke interessert i å få laget filmer med figurene sine. Og superheltfansen dannet "Marvel Tea Party" i opprør mot at selskapet ikke tok vare på tegneserienes kvalitet.

Da Marvel ble meldt konkurs, trodde Icahn først at Perelman krisemaksimerte for å presse ned verdiene og få gevinst på en ny opptur. Han var god for bare halvparten av Perelmans milliarder, men Icahn var en vel så beryktet selskapsraider. Visstnok var han en av modellene for Michael Douglas’ rollefigur i filmen Wall Street. Icahn skrøt av å ha grunnlagt formuen med 8 000 dollar han vant i poker i 1957. Han hadde store inntekter fra fast eiendom, bl.a. et casinohotell i Las Vegas. At en overtagelse av Marvel ville ydmyke Perelman var en ikke ubetydelig bonus. Icahn kjøpte opp store deler av Marvels gjeld. Sommeren 1997 ble han selskapets styreformann.

Verken Perelman eller Icahn hadde noe forhold til Marvel-seriene. Det hadde derimot leketøydesigneren Avi Arad, og sammen med grunnleggeren av ToyBiz, Ike Perlmutter, klarte han å overbevise bankene om at selskapet hadde stor muligheter – med ny ledelse. I juli 1998 – etter 16 måneders konkursforhandlinger – ble Marvel en del av ToyBiz, med Perlmutter og Arad i sentrale posisjoner. Hovedsatsingen var å få laget filmer med figurene. Etter noen spissfindige rettighetsklareringer og Arads utallige vekkelsesmøter om Marveluniversets appell, kom både X-Men og Spider-Man i produksjon. Neste år kommer Daredevil, Hulk og en ny X-Men på kino – alle med blockbuster-potensiale. Forlaget har også hyret inn en rekke av nittitallets mest markante forfattere og tegnere, som har revitalisert flere av seriene. På vårens månedelige salgslister fra den amerikanske distributøren Diamonds, har syv-åtte av de ti mestselgende titlene vært fra Marvel, anført av New X-Men og Amazing Spider-Man.