Mjau Mjau 3
Illustrasjon: Jason
(Utsnitt av forside 1999, gjengitt i oppgaven)

Komplementær tegneserieanalyse

"Tegneserie" er et upresist og ofte feilbrukt begrep.

MICHAEL BAUMANN / JUNI 2007
publisert tegneserieteori.no juli 2015

Oppgaven er skrevet med to formål. Det første er diskusjonen av begrepet tegneserie og innføringen av et bredere bildefortellingsbegrep. Det andre formålet er en drøfting og utprøving av dokumentasjonsvitenskap som metode i analyse av tegneserier og bildefortellinger. I oppgaven drøftes det problematiske forholdet mellom tekst og bilde i kunst- og kulturhistorien. Videre blir tegneseriens definisjons- og forskningshistorie undersøkt. Undersøkelsen viser at begrepet tegneserie er et problematisk og unøyaktig begrep, og dette har hemmet mediets etablering som akademisk forskningsobjekt. Forfatteren argumenterer så for at tegneserien burde betraktes som del av et overordnet estetisk prinsipp, nemlig bildefortellingen. Deretter introduseres dokumentasjonsvitenskapelig metode, og metodens egnethet som analyseverktøy i forskning på bildefortellinger undersøkes.

Videre følger en analysedel bestående av tre bildefortellingsanalyser. Tegneserieheftet "Mjau Mjau 3" av Jason, tegneseriebloggen "tokyoblog" av Dirk Schwieger og en utgave av "Donald Duck & Co" er analyseobjektene. I analysen vektlegges det gjensidige avhengighetsforholdet mellom bildefortellingenes produksjons- og reproduksjonskompleksene og fortellingenes form og innhold.

Forfatteren konkluderer med at dokumentasjonsvitenskapelig metode egner seg til analyse av tegneserier, spesielt fordi dokumentasjonsvitenskap sidestiller mediene bilde og tekst og tar hensyn til materielle og sosiokulturelle aspekter i produksjon og resepsjon av bildefortellinger.

Michael Baumann
Komplementær tegneserieanalyse:
Bildefortellinger og dokumentasjonsvitenskap

Hovedfagsoppgave i dokumentasjonsvitenskap
Det humanistiske fakultet
Universitetet i Tromsø 2007
90 sider
Last ned oppgaven (pdf)

Teksten er et sammendrag av oppgaven fra Munin, UiT.