Avblåser definisjonsjakten

Trenger vi å definere hva en tegneserie er for å bedrive akademisk forskning og kritikk?

Det går både en deskriptiv og normativ linje gjennom Ingrid Sande Larsens masteroppgave Tegneseriens teori og estetikk fra 2008: Hun beskriver og analysere mediets elementer og fortellermåter, samtidig som hun argumenterer mot en oppfatning av tegneserier som annenrangs. Det første fungerer som en begrunnelse av det andre: ved å vise og sette ord på tegneseriens kunstneriske uttrykk, følger at om ikke tegneserien har kunstnerisk verdi i seg selv, har den i alle fall kunstnerisk potensial.

Slik sett har oppgaven i seg alle de tre tendensene hun mener peker seg ut i tegneserieteorien: «Flere er opptatt av anerkjennelsen – eller snarere mangelen på dette – som kunstarten har blitt til del. Det andre har med tegneseriens form, kunstartens byggesteiner, å gjøre. Den tredje og siste er hvordan tegneserier forholder seg til andre kunstarter og hvordan de forteller en historie.»¹

Siktemålet med oppgaven synes å være å finne hva en tegneserie er. Sande Larsen er kritisk til mye av tegneserieforskningen, selv om hun ser tegn til bedring de siste årene. «Mitt inntrykk og min påstand er at tegneserieforskningen i dag ikke har et avklart forhold til hva og hvor den vil,»² skriver hun. I sluttordet legger hun til at oppgaven forsøker å anspore tegneserieteoretikere til å søke teoritilfang i andre kunstarter for å finne hva en tegneserie egentlig er.

Overblikk over tegneserieteorien

Oppgaven bruker en del plass på å skissere tilnærmingene og toneangivende skribenter i det tegneserieteoretiske feltet, med en klar vekt på den angloamerikanske tradisjonen. Scott Mccloud har en pionerplass med boken Understanding Comics fra 1993. Ellers er Gene Kannenberg jr. og franske Thierry Groensteen sentrale i fremstillingen. Mange tegneserieteoretikere synes inspirert av semiotikk, mens andre har en litterær tilnærming. Sande Larsen trekker også frem velkjente Walter Benjamin og hans utlegninger om kunsten i reproduksjonsalderen som relevant for tegneserieteorien.

Et kapittel i oppgaven tar for seg tegneseriens elementer og virkemidler, systematisert i fire kategorier:

Beskrivelsen av tegneseriens virkemidler videreføres med analyser av de prisbelønte tegneserieromanene Fun Home av Alison Bechdel og Marjane Satrapis Persepolis.

Fenomener fremfor definisjon

Oppgaven søker å finne og beskrive særlige kjennetegn for tegneserien. Det er også et hovedtema i store deler av tegneserieteorien generelt. Sande-Larsen mener de fleste tegneserieteoretikere er for opptatt av å finne frem til en avklarende definisjon, og at drøftingene i for liten grad er knyttet til «hvor tegneserien befinner seg i et estetisk-filosofisk landskap»³.

Sande-Larsen spør om det i hele tatt er nødvendig eller viktig å etablere en definisjon som grunnlag for akademisk forskning og kritikk om tegneserier. Hun mener man kan lære mye av forsøkene på å definere kunstbegrepet. «Det kan se ut til at fenomenet tegneserier ikke har nok nødvendige og tilstrekkelige betingelser til at det er særlig hensiktsmessig å bruke en definisjon for å undersøke det nærmere,»⁴ konkluderer hun. Med henvisning til Ludwig Wittgensteins begrep «familielikheter» mener hun en mer fruktbar tilnærming er å studere tegneserien som en beslektet gruppe fenomener.