En delikat begynnelse

Informativ bok om de første tegneseriene med mye og godt illustrasjonsmateriale.

«A beginning is a very delicate time», heter det i åpningen av David Lynchs ellers lite minneverdige Dune-filmatisering. Det er sant og visst, ikke minst for tegneseriehistorien. Fordi tegneserier ikke er noen teknisk oppfinnelse, men en uttrykksform kjennetegnet av elementer med en langstrakt historie – bildesekvens og blanding av tekst og bilde – finnes det flere ulike startpunkt for tegneseriehistorien. De to viktigste er sveitseren Rodolphe Töpffers bildefortelinger på første halvdel av 1800-tallet og den amerikanske avisserien The Katzenjammer Kids av Rudolph Dirks fra 1897, altså Knoll og Tott. Valget mellom de to, henger ofte sammen med om forfatteren av tegneseriehistorien er europeer eller amerikaner.

Den belgisk tegneserieforfatteren og teoretikeren Thierry Smolderen, som underviser ved École européene supérieure de l’image i den franske tegneseriehovedstaden Angoulême, begynner enda tidligere i boken The Origins of Comics. Smolderen starter på 1700-tallet med den europeiske tradisjonen for karikatur og bildefortellinger, og først og fremst britiske William Hogarth som er hovedperson i bokens første kapittel om «leselige bilder». Hogarth lagde satiriske bildefortellinger som A Harlot’s Progress (1732) og A Rake’s Progress (1735). I de to bildeplatene The Analysis of Beauty bruker han dessuten en rekke mindre bilder til å utdype et hovedbilde sammenstilt med tekst.

Smolderen påviser likheter fra Hogarth til mer allment kjente tegneseriepionerer som Richard F. Outcalt, skaperen av The Yellow Kid, og Winsor McCay. Han introduserer begrepet «polygrafisk humor» om Hogarths stil, som krysser detaljert historisk maleri med en råere karikatur. Kontrasten er lett å se mellom hovedbildet og de karikerte småmotivene som omgir det i The Analysis of Beauty (se illustrasjonen ovenfor). Dette skaper en ironisk hybrid, påpeker Smolderen, som han gjenfinner ikke bare hos Outcault og McCay, men også de fleste senere markante serieskapere – deriblant Robert Crumb og Chris Ware.

Boken begynner med Hogarth, men så overtar Rodolphe Töpffer som hovedperson gjennom flere kapitler. Smolderen legger seg dermed inntil den konvensjonelle tegneseriehistorien, men viser og forklarer på en interessant måte hvordan de tidligere serieskaperne – eller forløperne – var del av en mye eldre tradisjon for lesning av bilder som fortellende symboler og ikke kun deskriptive avbildninger. Boken viser også betydningen av ny teknologi for utviklingen av 1900-tallets visuelle kultur, som tegneserien er del av. Et helt kapittel er viet den fotografiske reproduksjonsteknologien som overtok i avisene i løpet av 1890-tallet , og som Smolderen mener la grunnlaget for en mindre skjematisk og likevel ekspressiv stil i forhold til den forutgående teknikken med tregravering. Han drøfter denne «revolusjonen» ut fra amerikanske A B Frosts tegninger, der den nye teknologien også tematiseres direkte.

Et annet kapittel er viet snakkeboblen, et av tegneseriens typiske elementer, som Smolderen knytter til den britiske satiretegneren Thomas Rowlandsson på slutten av 1700-tallet – hundre år før The Yellow Kid som gjerne krediteres som boblenes begynnelse. Med konsekvent vilje til å trekke tegneseriehistorien tilbake i tid, uten å bruke plass på opplagte men mer fjerne forløpere som hulemaleri og hieroglyfer, er dette en interessant og informativ bok. Opplevelsen forsterkes av mange illustrasjoner, både godt utvalgt og gjengitt, fra europeisk og amerikansk tradisjon.