Selvbiografi som lever
Prisvinner: Ulli Lust tematiserer frihetens grenser og tenner kikkertrangen. Boken er like utleverende som den ekstreme livsutfoldelsen den skildrer.
AV MORTEN HARPER / SEPTEMBER 2013
På Small Press Expo denne måneden, indietegneserienes største samlingssted i USA, fikk den engelske utgaven av Ulli Lusts I dag er den siste dagen i resten av ditt liv Ignatz-prisen til beste tegneserieroman, i konkurranse med fine verk som Rutu Modans The Property og Judith Vanistendael When David Lost His Voice. Boken har fra før også fått pris ved Angoulême-festivalen, tegneserienes Cannes.
Serieskaperen Ulli Lust har det travelt med å leve i den selvbiografiske tegneserieromanen, som kom på norsk for to år siden. Hun er en anerkjent dokumentartegner, kjent for samfunnskritiske seriereportasjer. Nyligst har hun laget en tegneserieversjon av Marcel Beyers roman Flughunde. I dag er den siste dagen i resten av ditt liv er mer personlig. Boken er en reiseskildring, etter Lust og en venninnes halsbrekkende ferd til Italia på midten av 80-tallet. Hun var 17 år og punker, dro fra Wien uten pass eller penger – og sa heller ikke noe til foreldrene. Reisen går over Alpene til Verona, Roma, Napoli og Sicilia.
Ulli Lust er fra Østerrike, men bor i Berlin og utga boken på tyske avant-verlag. Mottoet for boken er: «den som reiser lett, har ikke noe å tape». Boken er like utleverende som den ekstreme livsutfoldelsen den skildrer. Lust får ikke bare eksotiske nye venner, hun tigger, selger seg for penger og mat, voldtas og prøver narkotika. På Sicilia roter hun seg borti mafiaen. Boken er opprivende og pirrende, den tenner kikkertrangen og er vanskelig å legge fra seg.
Lust tematiserer frihetens grenser, både når det gjelder å kjenne hva man selv egentlig vil og i forhold til familien og sosiale konsekvenser. Voldtekten er sterkt skildret, særlig den ekle blandingen av sinne og tiltrekning som hun føler. Etter å ha vært sammen med fyren en stund, klarer hun opp i reaksjonene sine og forlater ham med en kalddusj (bokstavelig talt). Mot slutten av boken møter hun moren og faren, og blir konfrontert med desperasjonen deres.
Dette er en selvbiografi som lever, med smerte og humor, også i den spontane, skriblete streken. Lust tegner i sort-hvitt, utfylt av olivengrønne flater. Rutene er ikke umiddelbart imponerende, men stilen understreker det personlige blikket og tonen i serien. Streken fanger flott stemningen på stedene og beskriver figurenes personlighet.