Tardis slag mot krig

Prisvinner: Skyttergravskrigen er stor tegnekunst og en intens leseopplevelse.

Franske Jacques Tardi har gjennom fire tiår vært en av Europas fremste tegneserieskapere. Hans mest kjente serie Adeles utrolige eventyr, en pastisj over det tidlige 1900-tallets eksotiske føljetonger, og krimseriene om Nestor Burma er fra før oversatt til norsk norsk. Det som likevel både tematisk og i kunstnerisk utførelse er hans hovedverk, er krigsserien Skyttergravskrigen (C'etait la guerre des tranchées) fra 1993. Albumet kom omsider på norsk i fjor, og fikk i år Sproingprisen til beste oversatte tegneserie.

Første verdenskrig er et gjennomgangsmotiv i Tardis serier, enten i selve historien eller som bakgrunn for den. Tardi har ofte et selvbevisst slør over seriene sine, med ironiske antihelter og forkjærlighet for kiosklitteraturens karikeringer. Skyttergravskrigen står derimot for en kompromissløs realisme.

For Tardi er første verdenskrig et symbol på krig generelt. I albumet tegner han sort/hvitt og mer detaljert enn ellers, med store bilder i breddeformat. Skildringen er dvelende, og hovedhistoriens faste form med tre bilder per side gir et høystemt preg. Kontrasten mellom fortellerteknikken og de forferdelige krigshandlingene er slående. Serien oppleves som en minnestund over ofrene, der krigens konsekvenser vises bokstavelig talt i nærbilde.

Albumet består av episodiske fortellinger. De er ikke ordnet kronologisk, Tardi hopper fra person til person, frem og tilbake i krigens forløp. Dette understreker det felles i soldatenes situasjon; tid og sted spilte ikke noen rolle – skyttergrav var skyttergrav. Det er sterk fortellerkunst når Tardis personer – Lafont, Carpentier og Desbois, for å nevne noen – beretter sine historier. Det handler om det groteske i krigshandlingene, om drømmen om å komme hjem, og om da de ble vervet. Tardi lar oss gå rundt i skyttergraven, bli tatt på skulderen av en soldat, og så sitte ned og høre på hans historie. Med den episodiske formen skaper Tardi dramaturgisk sammenheng i skildringen av en tilværelse uten mening.

Tardis budskap er antimilitaristisk og pasifistisk. Skyttergravskrigen er et motbilde til populærfiksjonens heroiske krigsunivers. Albumets underliggende poeng er at det i krig skapes en statsvilje uavhengig av det som er godt for menneskene. Derfor er krigens logikk umenneskelig.

Skyttergravskrigen er stor tegnekunst og en intens leseopplevelse. For meg er albumet tidenes sterkeste antikrigsserie, og en av de beste krigsskildringene i noe medium på linje med Remarques Intet nytt fra Vestfronten og Klimovs Gå og se.