Superheltenes vitenskap

Mutantene i X-Men er Darwins evolusjonsteori i praksis og Supermann er sterk fordi han omdanner solenergi, ifølge to amerikanske bøker som anvender vitenskapelige teorier på superheltene.

Som guttunge og ivrig tegneserieleser grublet jeg mye over hvordan gammastråler kunne gjøre en puslete forsker til den grønne giganten Hulk, eller hvorfor Supermann var usårbar bare fordi han kom fra en annen planet. Jeg var åpenbart ikke den eneste som tenkte på dette.

I bøkene The Science of Superheroes og The Science of Superman bruker forfatterne teorier og begreper fra bl.a. fysikk, biologi og kjemi for å beskrive og vurdere heltene. Problemstillingene er: kan superheltene eksistere, og hva er de vitenskapelige forklaringene på kreftene deres? (Endelig!)

Bestrålingens gleder

The Science of Superheroes er skrevet av Lois Gresh og Robert Weinberg, og omtaler flere av de mest kjente heltene:

Pingpong-teorien

Duoen Gresh og Weinberg er gjennomgående kritisk til heltenes skapelseshistorier, og konkluderer med at det er mer teknobabbel enn vitenskap i seriene. I det siste kapitlet forlater de superheltsjangeren, og hyller Donald-tegneren Carl Barks. De eksotiske miljøene og fantastiske innretningene i seriene hans hadde ofte forbilder fra virkeligheten. I en historie fra 1949 viste han hvordan Donald og nevøene hevet en båt ved å fylle den med pingpong-baller. 25 år senere hevet den danske vitenskapsmannen Karl Kroeyer et frakteskip i Persiagulfen ved å pumpe det fullt av polystyrenskum (med luftbobler). Ideen fikk han fra Barks’ historie, og han fikk ikke patent på metoden fordi den allerede var offentliggjort i serien.

Mark Wolvertons bok The Science of Superman fokuserer kun på Supermann. Han har superkrefter fordi han er et utenomjordisk og mer utviklet vesen fra planten Krypton, og fordi gravitasjonen på Jorden er mye mindre enn på hans hjemplanet. Gresh og Weinberg mener det betyr at Kryptons masse ville være så stor at planeten er umulig ut ifra alminnelige fysikkprinsipper.

Wolverton forsøker å vise at heltens usårbarhet, styrke, supersyn og evne til å fly er i alle fall teoretisk mulig. Hovedforklaringen er at solstrålingen på Krypton, som er annerledes enn på Jorden, gjennom evolusjon har ført til at beboerne kan absorbere og konvertere solenergi. Superkreftene er altså drevet av fotosyntese!

Superheltene er nok mest et småabsurd pedagogisk grep som forfatterne har brukt for å lokke oss gjennom korte innføringer om alt fra nevrologi til relativitetsteori. Særlig The Science of Superheroes er en lettlest og underholdende bok, som gir følelsen av å ha lært litt etterpå. Og i samme slengen fått avklart et par av barndommens mysterier.