Mystiska 2:an
Illustrasjon: Rolf Gohs, 1970

I skyggen av Fantomet

Solid bok om svensk sekstitall, da tegneseriene begynte å bli ansett som kultur.

AV MORTEN HARPER / NOVEMBER 2016

Tegneren som fremfor noen formet bildet av Fantomet, hadde aldri noe nært forhold til Ånden som går, får vi vite i den andre boken av Svensk Seriehistoria. For legendariske Rolf Gohs var de flere hundretalls forsidene for Fantomet-bladet ikke noe mer enn et levebrød. Han avslører at motivene fikk han i skisseform fra redaktøren, basert på utgavens tegneserie. Det var han takknemlig for, fordi han «føler ingenting» for Fantomet. Hjertet lå i hans egne tegneserieprosjekter, som Mystiska 2:an, en politisk spenningsserie for ungdom. Tegneseriekjenneren Sture Hegerfors siteres på dette paradokset: selv om Gohs har laget mange gode tegneserier, er det som forsidetegneren for Fantomet de fleste kjenner ham.

Rolf Gohs er bokens hovedperson, i en grundig og rikt illustrert artikkel av Simon Bülow, som først og fremst handler om Gohs sine egne serier. Tema for boken er sekstitallet. Det svenske seriemarkedet hadde stagnert på midten av 1950-tallet. Første del av sekstitallet var stabil, mens det mot slutten av tiåret var en betydelig vekst, forteller bokens redaktør Ulf Granberg og Olle Dahllöf i en innføringsartikkel spekket med faksimiler av periodens utgivelser. Mange av bladene kjenner vi også fra Norge, som Dennis, Illustrerte klassikere og Helgenen.

Boken dekker tiåret bredt, både det populære og kunstnerisk viktige – serieskapere og forlagsbransje. Den løfter også frem en relativt ukjent serieskaper som Ulla van Rooy. I 1960 utga hun tegneserieromanen Gustav Vasas ungdom och äventyr i Dalarna, som ifølge artikkelforfatter Fredrik Strömberg gjør henne til en pioner både i svensk og internasjonal sammenheng. Et fyldig intervju med Sture Hegerfors viser hvordan tegneseriene, etter femtitallets moralske kritikk, i løpet av sekstitallet fikk en sterkere kulturell posisjon, blant annet gjennom etableringen av Svenska Serieakademin i 1965. Et opplagt forbilde for Norsk Tegneserieakademi, stiftet fem år senere.

Ulf Granberg (red.)
Svensk Seriehistoria – andra boken från Svenskt Seriearkiv
Seriefrämjandet 2016
320 sider

Morten Harper er tegneseriekritiker og fagbokforfatter.

Les også om Sture Hegerfors' memoarer: Seriepioner ser tilbake