Eksentrisk steampunk

Proft hefte fra lystige debutanter på eget forlag, men fryktelig opphengt i egne særheter.

Til tross for ikke ubetydelig innsats fra Trondheimstegnerne og Steinkjer serieliga, er det noen mil igjen før trøndertegneserier et et begrep på linje med trønderrock. Unkel Herbarts fortrolige nedtegnelser fra nystartede Violent Publishing i Stjørdal er for sær til å bli noe mer enn et kultfenomen, men viser talent og entreprenørskap som peker fremover.

Allerede på forsiden merker vi at heftet er tungt inspirert av League of Extraordinary Gentlemen og vår hjemlige pendant De fire store. Unkel Herbart er verken en litterær figur eller forfatter, men i ånd og utførelse har heftet vesentlige likhetstrekk. Tid og sted er ikke angitt. Vi er i en anakronistisk dampalder som også rommer tv-apparat, elektrisitet og dieseltog. En annen måte å lese serien på er at den foregår i en slags nåtid, men med Unkel Herbart som arkaisk, viktoriansk forteller og filter. Det smaker i alle fall steampunk, med åpen referanse til Jules Verne og skitten industrialisering.

Tittelpersonen etableres brått i et kort første kapittel der han dreper en tilbakestående baby, eller «mongobarn» som han uttrykker det. Herbart er altså ingen sympatisk onkel, tvertimot uempatisk og amoralsk. Den subjektive fortellerteksten, Herbarts «nedtegnelser», gir direkte uttrykk for hans skrudde, fascistoide verdensbilde.

Heftet er politisk ukorrekt, men synes heller ikke alvorlig ment. Selv om det er et uttalt klasseperspektiv, er det så mange merkelige innfall og reaksjoner at serien ikke er politisk. Den minner som sagt om De fire store, men mangler referanser som gir retning. Den hyggelig måten å si det på er at serien er eksentrisk, og at underholdningsverdien er en «acquired taste». Den mer direkte er at heftet synes laget etter innfallsmetoden, der alle påfunn følges uavhengig av om de bygger en historie eller utvikler figurene.

Tegneren Dagfinn Ødegård har en proff strek med god detaljering i de groteske figurkarikeringene, effektiv bruk av skraveringer og sorte flater, og en ekspressiv palett. Tenk Kevin O'Neill, Mike Mignola og Geir Moen, og du har et omtrentlig bilde av stilen. Ødegård har gjort det enkelt for seg selv med portretter og normalperspektiv i rutene. Det ville være interessant å se hvordan han håndterer mer varierte og krevende bildeutsnitt.

Forlaget varsler på nettsiden flere utgivelser i 2014. Første hefte ser ut til å være Melhuus, med den trønderske TV-metrologen Haakon Melhuus i tittelrollen. Det blir neppe noen konvensjonell biografi.

Morten Harper er tegneseriekritiker og fagbokforfatter.