Veum og brorskapet

Påskekrim: Varg Veum løser mysteriet, men knekker ikke tegneseriekoden.

Det manglet ikke på lykketall da Varg Veums tegneseriessyklus «7 fjell» ble fullført med det syvende albumet kalt De syv. Den kjente detektiven løser da også mysteriet, og avdekker et farlig brorskap i Bergen som strekker seg tilbake til Hansatiden og tysk bøddelslekt. Avslutningen av det i norsk sammenheng store og uvanlige tegneserieprosjektet har imidlertid fått lite oppmerksomhet.

Norske krimtegneserier er sjelden vare. Varg Veum hadde gode forutsetninger for å bli suksessen som mangler da serien ble lansert i 2004. Hovedpersonen er velkjent og populær, Gunnar Staalsen er en av landets fremste krimforfattere og skrev en ny historie, og makker Mike Collins er en erfaren tegner.

Både kommersielt og kunstnerisk har Varg Veum som tegneserie blitt en skuffelse. Tre ulike utgivere for å fullføre serien vitner om salg under forventning. Staalesens historie er i og for seg spennende nok, med gode koblinger til Bergens historie og Veums opplevelser gjennom tre tiår. Det er iscenesettelsen som svikter, også i teksten der mye av dialogen mangler muntlig flyt.

Tegningene er så ujevne at krimstemningen flere ganger forvinner i parodi. Ambisjonen om en retrostil med raster og røffe sorte flater er det ikke noe å si på, men resultatet står seg ikke verken mot et forbilde som Alex Toth eller samlebåndsproduksjonen i gamle Helgenen. Det er mange ruter som ser bra ut og er godt komponert og tegnet, men det er vel så mange bilder der anatomien er feil, detaljeringsnivået varierer umotivert, vinkel og utsnitt ikke er tilpasset motivet og forgrunn og bakgrunn står dårlig sammen. Det er også få av actionsekvensene der sidelayout og forløpet fra rute til rute faktisk oppleves dramatisk.

Dette siste albumet bruker så mye plass på å oppsummere og fullføre tidligere handlingstråder at vi mister følelsen av drama her og nå. Det som skulle være seriens store konfrontasjon blir i stedet det reneste antiklimaks.