Leksikon med feste i fortiden

1400 tegneserier og serieskapere er med i The World Encyclopedia of Comics.

Skal vi tro The World Encyclopedia of Comics er Håkon Aasnes eneste norske serieskaper av verdensformat. Han var også eneste nordman i den opprinnelige 1976-utgaven. Til gjengjeld er Aasnes første oppslagsord.

Redaktør for det tusen sider store verdensleksikonet er fortsatt amerikanske Maurice Horn. Han og tretti andre serieeksperter fra ulike verdensdeler har skrevet omlag 1 400 oppføringer av serier og serieskapere, som ifølge bokens vaskeseddel skal dekke "det viktigste av tegneseriekunsten over hele verden". Målsettingen er djerv, og resultatet er bedre enn at påstanden kan avfeies som hype. Men leksikonet innfrir ikke helt. Stofftilfanget er i realiteten ubegrenset, og det kan ikke forventes at én bok skal favne alt. Selv med dette selvsagte utgangspunktet, er det likevel grunn til å kritisere utvalget.

Utvalget prioriterer amerikanske serier, men det er også mange oppføringer fra Italia, England, Japan, Frankrike, Belgia, Spania, Tyskland og Argentina. Mange nye omtaler er kommet til siden 1976-utgaven. Her er Valhall, Watchmen, Sandman, Schulheiss, Mattotti, Bilal og Otomo - for å nevne noe. Dekningen av Japan er klart forbedret. Svakeste ledd er dekningen av Frankrike/Belgia. Det er dessuten en for sterk vekt på eldre serier - og utvalget holder seg i all hovedsak i mediets hovedstrøm. I et amerikansk leksikon er det kanskje tilforlatelig at man ikke omtaler den nye franske stjernen Lewis Trondheim, men det er oppsiktsvekkende at Peter Bagge, Daniel Clowes, Joe Matt og Chester Brown er ikke nevnt. Noe i nærheten av en skandale er det at Neil Gaiman ikke er gitt noen omtale.

Leksikonet fungerer bra på to måter. Det gir opplysninger om de klare klassikerne - også mange moderne. Selve oppføringene er - ut i fra mine hastige stikkprøver - pålitelige og lett tilgjengelige, med grei balanse mellom analyse, vurderinger og nakent referat. For det andre gir Horn & Co. hastige møter med serieskapere du garantert ikke har kjennskap til fra før. Dette og de tusen illustrasjonene gjør at leksikonet tilbyr eksotisk bladring noen timer. Som i forrige utgave er fargeillustrasjonene samlet i en egen seksjon. Trykkeøkonomisk er dette sikkert fornuftig, men for oss lesere hadde det vært bedre om illustrasjonene var integrert med omtalene. Det er dessuten en svakhet at svært mange av de samme illustrasjonene er brukt som i forrige utgave.

Indekser har imidlertid Horn & Co. taket på. Her er egne register for blant annet serieskapere, tittel, nasjonalitet og illustrasjoner. Dette er både nyttig og oversiktlig. Horn har dessuten skrevet en innledende artikkel hvor han forsøker å skrive tegneseriens verdenshistorie på 30 sider. Hovedvekten er lagt før 60-tallet og amerikanske serier er fremtredende. Artikkelen har et introduksjonsformål, men i en slik kortfattet fremstilling burde nok et mer distansert oversiktsperspektiv vært valgt. I stedet er fremstillingen nedslag på detaljer som er sentrale nok, men som ekspertleserne som greier å sette dem i sammenheng kjenner til fra før. For nye lesere kan nok gjennomgangen bli forvirrende. Nå kan man selvsagt spørre seg om det i det hele tatt er mulig å oppsummere verdens tegneseriehistorie i slike hovedlinjer. Dessuten inneholder leksikonet en årstallsliste med kronologisk oversikt over sentrale hendelser. Den er nyttig, og virker pålitelig. Men utvalget virker noe tilfeldig, særlig de siste tiårene. Blant de ti hendelsene som omtales på 90-tallet, tar man for eksempel med relanseringen av Terry and the Pirates, men intet om Sandman. For øvrig har Horn skrevet et interessant essay om tegneseriens estetikk. Blant bokens mer obskure snadder er referatet fra senatshøringen om tegneserier i USA 1954, som gjengis i sin helhet.

Hvordan er så boken sammenlignet med andre leksikon? Det franske - og lignende volumøse - Dictionnaire mondiale de la Bande Dessinée av Patrick Gaumer og Claude Moliterni er med 1 800 omtaler mer omfangsrikt, og dekker europeiske serier langt bedre. Hjort-Jørgensens Carlsens tegneserieleksikon er mindre omfattende enn både Horn og det franske leksikonet, men alle tre har lignende mangler når det gjelder nyere serier utenfor hovedstrømmen. Til alle praktiske formål vil du klare deg godt med Hjort-Jørgensens bok.