Hardkjør på tegnebordet
Med Will Eisner, Basil Wolverton og Winsor McCay etter hverandre gjør Comics About Cartoonists hattrick.
AV MORTEN HARPER / SEPTEMBER 2013
Amerikanske Craig Yoe har i en rekke bøker samlet og kommentert tegneseriehistorisk materiale, med vekt på det pussige og kuriøse. Comics About Cartoonists er hans mest interessante så langt, en fyldig bok på over 230 sider i stort format med metaserier av blant andre Jack Kirby, Harvey Kurtzman, Charles Schulz og Milton Caniff.
Boken handler altså om tegneserier, og enkelte forsider og illustrasjoner, der serieskaperne på en eller annen måte beskriver kunsten å lage tegneserier. Tegneren som sitter tanketom ved tegnebordet rett før deadline, og gjør det til poeng i tegneserien, er en velkjent klisjé. Det finner vi også eksempler på i boken, men blant de nærmere 40 bidragene er de fleste langt mer oppfinnsomme. «Inkie» (1944) av Jack Cole er en manisk og morsom skrøne om hvordan tegneren dras inn i organisert kriminalitet. Ernie Bushmiller oppsummerer livet, karrieren og figuren sin Nancy på én side (1948). Steve Ditko gjør i «The Blue Men of Bantro» (1960) tegnerens kreativitet til ufrivillig redskap for romveseners ankomst til jorden. Will Eisners legendariske Spirit-episode (1942) som åpner med ham selv ved tegnebordet, og der skurken Torpedo overtar streken, er selvsagt også med. Likeledes Wally Woods science fiction «My World» (1953), kjent fra Iskalde Grøss.
Yoe har skrevet en kort og informativ innledning om utvalget, og lar ellers tegneseriene stå uten kommentar. Eksemplene er amerikanske, de fleste fra 1940- og 50-tallet. Det kan gjenspeile Yoes interessefelt og egen samling, men er nok også uttrykk for at denne typen selvrefleksive serier var mer vanlig den gangen. Moderne serieskapere føler kanskje at slike grep er utprøvd og forslitte, og i en tid der tegneserier er langt mindre sentral i populærkulturen er nok forlagene bevisste på ikke å være for innadvendt.
Boken gir ingen større innsikter i serieskapernes kreative prosesser eller bransjens rammevilkår, men for den som er interessert i tegneseriens fortellerkonvensjoner og eldre amerikanske serier er den fulltreff. Med eksempler både fra hefter og avisserier – humor, spenning og superhelter – gir boken gode eksempler på retningene innenfor amerikanske serier, og gjør det lett å sammenligne sentrale tegneres ulike stil. Når Yoe så mot slutten av boken varter opp med Will Eisner, Basil Wolverton og Winsor McCay etter hverandre er det den reneste hattrick.