Ola Kanins oplevelser
Illustrasjon: William Guttormsen (utsnitt)
Trykt i A-magasinet 8. desember 1927

Ola Kanin – et morsomt dyr

For Donald Duck-vante nordmenn er det vanskelig å tenke seg en tegneseriehylle uten humoristiske tegneserier med dyr i hovedrollene. Men visste du at en europeisk pionér innen genren var norsk?

AV KRISTIAN HELLESUND / AUGUST 2016

Historier med dyr som agerer som mennesker er en viktig del av vår kulturarv. Eventyr og sagn forteller om snakkende hunder og bjørner, og selv Æsop i det gamle Hellas brukte antropomorfe skapninger for å få frem moralske poenger. Eventyrskikkelser som Reveenka, Den stygge andungen og Bukkene Bruse er gode eksempler på dette.

Tegneseriene har også hatt sin andel snakkende dyr. De mest profilerte her til lands er fra Walt Disneys univers, men både Donald Duck, Mikke Mus og Langbein stammer opprinnelig fra tegnefilmens verden. Det samme gjelder karakterer som Daffy Duck, Snurre Sprett og Per Ulv, som alle har tatt del i en lang rekke tegneseriehefter her til lands.

Funny animal-tradisjonen

Disse antropomorfe dyrene som ender opp i humoristiske situasjoner inngår i den såkalte funny animal-tradisjonen. Men hva er Norges eldste funny animal-tegneserie? Tegneserieeksperten Morten Harper velger å komme med et forbehold når han skriver om dette i tredje bind av fagboken Tegneserien i og utenfor rutene: «Så vidt vites var den første norske funny animal-serien Haakon Christensens Brumle (1935)». Samtidig trekker han frem geiten i tegneserien Nils og Blåmann fra 1927, som ifølge Harper er «en svært så tenkende og handlende geit».

Men det viser seg at genren faktisk er eldre her til lands enn nettopp Brumle fra 1935. Tegneren William Guttormsen var tidligere ute enn Haakon Christensen. I flere utgaver av A-Magasinet fra 1927 er tegneserien Ola Kanin trykt. Tegneserien er i aller høyeste grad en funny animal-tegneserie, og den er i de fleste utgavene i søndagssideformat og i farger.

Ola Kanin av Guttormsen, den første episoden trykt i A-Magasinet 15. september 1927

Ola Kanin selv omgir seg med et menasjeri av dyrekarakterer. Selv om kaninen er hovedperson i tegneserien, er det ikke alltid at det er han som er helten. I den første tegneseriesiden med Ola Kanin fra 15. september 1927, blir en overmodig kanin satt kraftig på plass av en and med solide seileferdigheter. I en annen tegneserieside bruker William Guttormsen inspirasjon fra Æsop, og selvsagt er det en lat Ola Kanin som taper kappløpet mot en skilpadde.

Persongalleriet til tegneserien var godt utarbeidet med en rekke forskjellige dyr. I hovedsak møter vi voksne karakterer, og Ola Kanin omgås venner som Mikkel Rev, Per Rotte og hundekonstabelen Passopp. Ola selv er gift, og sammen har ekteparet to sønner. Guttormsen spiller på typiske familieklisjéer i disse sekvensene, og fru Kanin får flere muligheter til å vise mannen sin hvem som er sjefen.

Ola Kanin av Guttormsen, den siste episoden trykt i A-Magasinet 22. desember 1927

William Guttormsen

Mannen bak tegneserien Ola Kanin, William Guttormsen, var født i 1892. Han kom opprinnelig fra Stavanger, men mesteparten av yrkeslivet var han tilknyttet Aftenposten i Oslo. Han arbeidet først som tegner i en årrekke, og etter hvert steg han i gradene i avisen. Da han som syttiåring gikk av med pensjon i 1962 etter 42 år i Aftenposten, var det som bildesjef og leder for fotografene.

Som tegner i Aftenposten, illustrerte William Guttormsen artikler og noveller. I tillegg laget han en rekke reklametegninger. Ved siden av dette laget han illustrasjoner til bøker og julehefter. Guttormsen stod også bak flere illustrerte reisebrev til Aftenposten fra inn- og utland. Noen av reisebrevene ble samlet i boken Streiftog i Danmark, som ble gitt ut av Turistforeningen for Danmark i 1961.

Set og hørt tegnet av Guttormsen, trykt i A-Magasinet 20. januar 1927

I et intervju med Aftenposten da Guttormsen fylte 50 år i 1941, fremstod han som relativt beskjeden. «Det er ikke så meget å fortelle om mig», fortalte han avisen. Men så la han til: «Skulde jeg fortelle om alt det rare jeg oplevet mine vandreår i U.S.A., så vilde det ikke bli plass».

Opplevde amerikanske avisserier

Faren til William Guttormsen var sjømann, og også sønnen hadde utferdstrang. Da han var ferdig med skolen, dro han til USA der han etter eget utsagn streifet rundt. Blant annet jobbet han som plakatmaler. I Oregon arbeidet han som altmuligmann for et blad i to år. Blant arbeidsoppgavene var å hente post, sette titler og stoff samt hjelpe til med trykkingen. Senere kom William Guttormsen til San Francisco, der han gikk på tegneskolen til William Best. Veien videre gikk til storavisen San Francisco Chronicle, der Guttormsen arbeidet som assistent på avisens tegnekontor.

William Guttormsen var på mange måter en pionér innen den niende kunstart i Norge. Etter alt å dømme laget han den første norske funny animal-tegneserien i form av Ola Kanin. I tillegg valgte han å bruke snakkebobler i Ola Kanin, som var et progressivt fortellergrep etter norske forhold. Den andre norske tegneserien som ble trykt fast i A-Magasinet på samme tid, Påsans uvaner av Kai Nyquist, hadde den tradisjonelle fortellerteknikken med tekst under rutene, og den finner vi også igjen i norske tegneserier både på tretti- og førtitallet som Nr. 91 Stomperud, Smørbukk og Ingeniør Knut Berg. Selv utenlandske tegneserier fikk redigert bort snakkebobler til fordel for tekst under rutene i flere tiår etter dette. Et eksempel på dette er Fantomet, som gikk uten snakkebobler i Aftenposten frem til åttitallet. Sannsynligvis ble dette etter hvert et tidstypisk krav for norske tegneserier, og selv William Guttormsen gikk tilbake til den tradisjonelle fortellerteknikken på senere tegneserier. Et eksempel på dette er da Guttormsen samarbeidet med manusforfatter Victor Schlytter om barnetegneserien Tommelise og Tommeliten i Aftenposten fra 1932 til 1934.

Tommelise og Tommeliten tegnet av Guttormsen, trykt i A-Magasinet 15. oktober 1932

Sannsynligvis er det årene i USA som gjorde William Guttormsen til en progressiv serieskaper på tyvetallet etter norske forhold. Som bosatt i USA hadde Guttormsen sett hvordan tegneserier var en viktig del av amerikanske aviser. Avisen han arbeidet i, San Francisco Chronicle, hadde også sine tegneserier på trykk. Det var her tegneserien Mutt and Jeff av Bud Fisher første gang ble trykt i 1907. Vi vet ikke om William Guttormsen laget tegneserier i USA, men som tegnerassistent er det ikke usannsynlig at han kan ha bidratt til tegneserier i San Francisco Chronicle.

«Ola Kanin kommer nok ikke mer»

Tegneserien Ola Kanin ble lagt ned ved inngangen til 1928. Den siste tegneserien med karakteren var på trykk i desember 1927, og det går ikke frem av A-Magasinet at dette var slutten. Når vi kommer til mars 1928 er i det i alle fall helt klart at det er slutt for tegneserien. Signaturen Bestefar, som hadde ansvar for avisens barnesider, skriver på redaksjonell plass til elleveåringen Lilli Elise: «Ola Kanin kommer nok ikke mer».

William Guttormsen døde i 1963. Ingen av tegneseriene hans fra Aftenposten og A-Magasinet er utgitt i ettertid i hefter eller album.

Kristian Hellesund er tegneserieskribent, foredragsholder og grunnlegger av Serienett.no.
Artikkelen er tidligere trykt i det svenske tidsskriftet Sekvenser.